Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Å bruke mye tid på dyra betaler seg
Selv i en travel hverdag prioriterer Frode Størseth stell og kos med dyra, og er sikker på at det er viktig for å lykkes som ammekuprodusent.
Frode tok over gården Hegnes i Meråker i 2008. Foreldrene hadde bygd ammekufjøs og sauefjøs. Siden da er det bygd en stålbuehall og et moderne ammekufjøs på nesten 1 500 kvadratmeter. I år blir det 109 kalvinger, og totalt 300 storfe skal huses gjennom vinteren i de to fjøsene. Alle er renraset Simmental. Noe Fleckvieh (Melkesimmental) er brukt for å få mordyr som gir mer melk. Besetningen er godkjent som aktiv avlsbesetning i Tyr, og en okse er nå inne til test på Staur.
Les hele reportasjen i Buskap 8/2022 HER
Siste nytt
Økonomisk gevinst av økt fôreffektivitet
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Todelt kuflokk et resultat av struktur og marked
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Avlsrådgiver med langt framskreden kugalskap
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
27 000 leser Buskap
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.