Kvigeoppdrett, ytelse og holdbarhet
Hvor godt vokser kvigene, og er det noen sammenhenger mellom brystomfang ved første kalving, ytelse og holdbarhet?
En norsk NOU (offentlig utredning) og et lovforslag fra EU-kommisjonen peker ut en ny politisk kurs for genteknologier som CRISPR, men skal det bli virkelighet kreves det et tydelig budskap fra næringa.
Etter fremveksten av nye genteknologier som CRISPR har debatten rast om hvordan de bør reguleres: skal genredigerte planter, dyr og mikroorganismer klassifiseres som genmodifiserte organismer (GMO) eller ikke? I de fleste deler av verden er svaret nei – er det laget en genetisk endring som også kunne vært fremskaffet konvensjonelt, regnes ikke organismen eller produktet som GMO. I Europa, inkludert Norge, er derimot svaret ja fordi definisjonen av en GMO inkluderer alle planter, dyr og mikroorganismer fremstilt med genteknologi – uavhengig av produktets karakter.
Les mer om genteknologiregelverk og interessante muligheter for Norge HER
Hvor godt vokser kvigene, og er det noen sammenhenger mellom brystomfang ved første kalving, ytelse og holdbarhet?
En internasjonal undersøkelse publisert i Science viser at blanding av grasarter, belgplanter og urter øker produktiviteten, reduserer N-behovet og er klimamessig fordelaktig.
Ulende sirener og blålys som reflekteres i snøen. Tett røyk og flammer som sluker alt de rører ved. Vinduer som knuser i tusenvis av små glassbiter. I januar 2024 utspiller det seg et mareritt hos Leif Reier Tønneberg på Salerud gård i Aurskog Høland.
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.