Det finnes nesten ikke okser som er homozygot kolla, homozygot for A2-varianten av beta-kasein og homozygot for B-varianten av kappa-kasein. Med genredigering er det mulig å lage okser som har alle egenskapene.
Det siste tiåret har det vært en rivende utvikling i genredigeringmetoder, med CRISPR som den viktigste og mest kjente. De nye metodene gjør det mulig å lage presise endringer i arvestoffet uten bruk av DNA fra fremmede arter og har potensial til å revolusjonere avlsarbeidet i planter og husdyr. Per i dag faller all genredigering innunder det strenge GMO-regelverket i EU, men det går nå politiske prosesser både i Norge og EU med forslag til endringer i lovverk og reguleringer.
Les hele artikkelen fra Buskap 7/2023 HER
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
