Avlsverdisikkerhet og avlsframgang

Sammenligning avkomsgranskning og genomisk seleksjon.
Den som klarer å ha rette dyr i fjøset til rett tid kan hente gode marginer.
Dagens storfeproduksjon setter store krav til bonden fordi omfanget og kompleksiteten gjør det vanskelig å ha full oversikt. Det er mange valg en skal ta før en lander en strategi som er tilpassa eget fjøs. Utnytte mulighetene som ligger i å bruke kjønnsseparert sæd (både X /hunnsæd og Y/hannsæd), optimalisere produksjonen og tilpasse seg prisløyper på melk og kjøtt. En skal vurdere slaktetidspunkt opp mot telledato. Ha rette slakteavtaler og planlegge slaktetidspunkt for å få puljetillegg. Oppnå kvalitetstillegga på kjøtt og melk. Alle kan tella og få med seg produksjonstilskuddet, men det å ha rette dyr til rett tid i fjøset krev en god plan på både kort og lang sikt.
Les hele artikkelen fra Buskap 1 i 2023 HER
Sammenligning avkomsgranskning og genomisk seleksjon.
Ni besetninger med ulike fôringsopplegg har vært med i prosjektet som har vart i fire måneder. Totalt ca. 150 kalver vært med i utprøvinga.
I 2018 publiserte Buskap ein artikkel om «Bolus som tilskudd av mineraler og vitaminer» og her er ei oppdatering av den oversikten. I tillegg har underteikna laga ei oversikt over teikn på mineral og vitaminmangel hjå storfe, sjå tabell 1.
Her kommer uansett noen betraktninger og påminnelser om gjøremål før og i beiteperioden.
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?