Den som klarer å ha rette dyr i fjøset til rett tid kan hente gode marginer.
Dagens storfeproduksjon setter store krav til bonden fordi omfanget og kompleksiteten gjør det vanskelig å ha full oversikt. Det er mange valg en skal ta før en lander en strategi som er tilpassa eget fjøs. Utnytte mulighetene som ligger i å bruke kjønnsseparert sæd (både X /hunnsæd og Y/hannsæd), optimalisere produksjonen og tilpasse seg prisløyper på melk og kjøtt. En skal vurdere slaktetidspunkt opp mot telledato. Ha rette slakteavtaler og planlegge slaktetidspunkt for å få puljetillegg. Oppnå kvalitetstillegga på kjøtt og melk. Alle kan tella og få med seg produksjonstilskuddet, men det å ha rette dyr til rett tid i fjøset krev en god plan på både kort og lang sikt.
Les hele artikkelen fra Buskap 1 i 2023 HER
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
