Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Det første Stian Roda tok tak i da han skulle optimalisere avlen i besetningen var å få bort kvigeoverskuddet og heller produsere mere kjøtt.
Stian Roda tok over gården på Finnøy for fire år siden. Helt fra starten har han stilt seg spørsmålet hva en kan tjene penger på og sett på mulighetene som ligger i økt kjøttproduksjon. Han har redusert kvigeoppdrettet og satset på bruksdyrkryssing for å øke kjøttproduksjonen. Kvigeoppdrett er ikke god butikk og det ble satt et mål om å redusere rekrutteringsprosenten ned mot 30. All rekruttering til melkeproduksjonen skjer med bruk av kjønnsseparert sæd (REDX). Alle kviger GS-testes, og de beste kvigene får to insemineringer med kjønnsseparert sæd.
Les hele reportasjen fra Buskap nr. 2 i 2023 HER
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.