Tidligere i denne artikkelserien har du kunnet lese om avlsframgang, innavl, avlsverdier og indekser, arvegrad, avlsmålet for NRF, genotyping, enkeltgener og avlstiltak. Nå skal vi ta for oss avlsstrategi.
Før en velger en avlsstrategi er det flere viktige faktorer en må tenke gjennom som påvirker valget. Kvotestørrelse er eksempel på en faktor som påvirker valg av avlsstrategi. Trengs det flere hunndyr for å fylle mjølkekvota i fremtiden? Eller trengs det færre? Plassen i fjøset er en annen faktor som har mye å si. Hvor mange liggebåser er det? Er det god kapasitet eller er det allerede mer enn nok dyr, så en må begrense antall påsett? Grovfôrtilgang er en annen viktig faktor og flere til. Det er viktig å finne en god balanse mellom antall dyr, mengde grovfôr, kapasitet i fjøset og kvotestørrelse, og i den forbindelse er det nyttig å velge en avlsstrategi som bidrar til å komme dit en ønsker. Skal en bruke kun ordinær sæd eller skal en velge en REDX™-/kjøttfestrategi? Og hvilke egenskaper ønsker du å fokusere på i besetninga di?
Les artikkelen fra Buskap 3/2023 HER
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
