Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Tidligere i denne artikkelserien har du kunnet lese om avlsframgang, innavl, avlsverdier og indekser, arvegrad, avlsmålet for NRF, genotyping, enkeltgener og avlstiltak. Nå skal vi ta for oss avlsstrategi.
Før en velger en avlsstrategi er det flere viktige faktorer en må tenke gjennom som påvirker valget. Kvotestørrelse er eksempel på en faktor som påvirker valg av avlsstrategi. Trengs det flere hunndyr for å fylle mjølkekvota i fremtiden? Eller trengs det færre? Plassen i fjøset er en annen faktor som har mye å si. Hvor mange liggebåser er det? Er det god kapasitet eller er det allerede mer enn nok dyr, så en må begrense antall påsett? Grovfôrtilgang er en annen viktig faktor og flere til. Det er viktig å finne en god balanse mellom antall dyr, mengde grovfôr, kapasitet i fjøset og kvotestørrelse, og i den forbindelse er det nyttig å velge en avlsstrategi som bidrar til å komme dit en ønsker. Skal en bruke kun ordinær sæd eller skal en velge en REDX™-/kjøttfestrategi? Og hvilke egenskaper ønsker du å fokusere på i besetninga di?
Les artikkelen fra Buskap 3/2023 HER
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.