%5B48%5D.png)
%5B23%5D.png)
Tidligere i denne artikkelserien har du kunnet lese om avlsframgang, innavl, avlsverdier og indekser, arvegrad, avlsmålet for NRF, genotyping, enkeltgener og avlstiltak. Nå skal vi ta for oss avlsstrategi.
Før en velger en avlsstrategi er det flere viktige faktorer en må tenke gjennom som påvirker valget. Kvotestørrelse er eksempel på en faktor som påvirker valg av avlsstrategi. Trengs det flere hunndyr for å fylle mjølkekvota i fremtiden? Eller trengs det færre? Plassen i fjøset er en annen faktor som har mye å si. Hvor mange liggebåser er det? Er det god kapasitet eller er det allerede mer enn nok dyr, så en må begrense antall påsett? Grovfôrtilgang er en annen viktig faktor og flere til. Det er viktig å finne en god balanse mellom antall dyr, mengde grovfôr, kapasitet i fjøset og kvotestørrelse, og i den forbindelse er det nyttig å velge en avlsstrategi som bidrar til å komme dit en ønsker. Skal en bruke kun ordinær sæd eller skal en velge en REDX™-/kjøttfestrategi? Og hvilke egenskaper ønsker du å fokusere på i besetninga di?
Les artikkelen fra Buskap 3/2023 HER
2.png)
Tor Arne Eilertsen innrømmer han er over snittet interessert i jurhelse og var blant de aller første som tok i bruk OCC-måleren i 2008. Noe av årsaken til interessen er kanskje hans bakgrunn som veterinær.
«Indretning og smittebeskyttelse i kælvningsafdelingen» var tittelen på eit innlegg på Kvægkongres 2025 ved chefkonsulent Anja Juul Freudendal og kvægfagdyrlæge Malene Budde, hjå SEGES Innovation.
Planen var å bygge om båsfjøset og skjøte på med et nybygg. Da prisforskjellen viste seg å være overraskende liten var ikke valget om å bygge alt nytt så vanskelig.
Det er mange gode eliteokser nå, men vi velger å trekke fram 12445 NR Storos-P og 12453 NR Vossingen-ET. Disse to oksene er blant de som er hyppigst å se på de nye avlsplanene. Så det er bare å glede seg.
Med aktivitetsmålar tok Ole A Lerfald steget frå bruk av eigen okse til i hovudsak inseminering.
