Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Jeg har snakket med tre bønder om deres erfaringer og grunner til å gå fra to til tre slåtter. Noe er ulikt, men mye er også felles for alle tre.
Fokus på grovfôrkvalitet og en interesse for utprøving av ulike frøblandinger er fellesnevner. En lengre vekstsesong i dag enn for en generasjon siden muliggjør også flere slåtter enn tidligere. Samtidig blir været mer uforutsigbart, og det blir viktig å ha kapasitet til effektiv høsting når været tillater det.
Som melkeprodusent og «grovfôrnerd» selv, var det interessant og lærerikt å snakke med tre engasjerte kolleger.
Les hele artikkelen skrevet av Asbjørn Hagene i Buskap 3/2023 HER
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.