For Jørn Hallvar Eriksen koster det for mye både arbeid og penger å jakte den aller beste grovfôrkvaliteten.
ørn Hallvar Eriksen driver to bruk i Bø i Vesterålen. Familiegården overtok han i 2021. Faren, Rolf- Hugo bor fortsatt der og tar seg av stellet av ungdyra som har overtatt plassen etter melkekua. Rolf-Hugo Eriksen overtok gården etter sin far i 1982, og startet med en kvote på 30 000 liter og ca. 100 dekar dyrket mark. Da Jørn Hallvar overtok gården i 2021 var kvota 192 000 liter og dyrket areal ca. 650 dekar. Fjøset som ble ombygd til løsdrift i 2006 har 36 kvigeplasser, to oksebinger og to binger for små kalver. Melkekyrne har blitt flyttet til en annen gård Jørn Hallvar har kjøpt. Der var kvota leid ut, og det uisolerte trefjøset fra 2012 sto tomt. Fra neste år går avtalen om utleie av kvote ut, og da har Jørn Hallvar ei grunnkvote på i overkant av 371 000 liter. Et viktig mål for Jørn Hallvar har vært å eie både kvote og jord og derfor passet det veldig bra å kjøpe gård som hadde begge deler – pluss melkerobot.
- Kjøpet av den gården var den billigste måten for meg å komme meg dit jeg tror jeg uansett måtte vært om en ti års tid.
Les hele reportasjen i Buskap nr. 3 i 2023 HER
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
