Proteinboosting: Veien til høyere ytelse og bedre proteinutnyttelse
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
Utvikling av nye sædtyper har gitt oss enda flere valg. Kjønnsseparert sæd gir produsenten mulighet til å velge hvilket kjønn kalven skal få. Ved å kjønnsbestemme kalver ved inseminering kan du optimalisere produksjonen maksimalt.
Med hanncelle-sæd kan du krysse inn kjøttfe i melkekua og produsere flotte oksekalver som gir mer penger i pungen. I tillegg finnes det en sædtype som har ekstra lang levetid etter inseminering, nemlig SpermVital. Det finnes ingen fasit på hvilken type sæd man bør velge, men vi gir gjerne noen råd på veien. La oss se nærmere på eksempler på bruk av både Sperm Vital og de andre sædtypene.
Les hele artikkelen i Buskap nr. 4 i 2023 HER
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.
Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.