Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Egil Ryen har alltid vært opptatt av å finne tall som kan være nyttige for å avsjekke hvordan drifta går og finne områder som kan forbedres.
Egil Ryen har snart drevet som melkebonde i Dalsbygda i Nord-Østerdal i 40 år. Helt fra starten syntes han det var spennende å få ut tall som bygde på data fra kukontroll og gårdsregnskap. Skatteregnskapet alene blir etter Egils vurderinger for dårlig å styre etter. Økonomirådgiver Knut Brathagen i Tine har vært med som økonomirådgiver siden rundt 1990. Sammen har de vært med på litt av en reise fra Effektivitetskontrollen via Mjølkonomi og til dagens Lønnsomhetsanalyse.
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.