For å ha nok dyr til økt melkeproduksjon blir det på Walseth gård i Alta kun brukt REDX-sæd, og drektighetsresultatene er bra.
Mathisdalen, halvannen mil sør for Alta, har Maria Hernetkoski og Kristian Walseth klemt til og bygger nytt melkekufjøs. Løsdriftsfjøset fra 1999 skal bli ungdyrfjøs med liggebåser og tidligere plansilo blir ny fôrsentral med nybygget i vinkel på den. Med prosjektet oppnår Marie og Kristian to viktige ting: For det første får de stengt tunet for trafikk av blant annet melkebil (sikkerhet for barna). For det andre heves dyrevelferden når alle ungdyra får liggebås i det ombygde løsdriftsfjøset og melkekyrne fokusplasser i nyfjøset. Nyfjøset skal være klart i midten av mars.
Les hele reportasjen fra Buskap 1/2024 HER
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
