Gode rutiner for forebygging sparer Åsne Svalastog og Knut Draugedal for sjukdom og skader på dyra. Det betyr mindre plunder og heft i fjøsstellene og god dyrevelferd.
Faren til Åsne Svalastog bygde nytt fjøs på Bøen i 1976. Til tross for almen skepsis i produsentmiljøet både i Rauland og i melkenæringa generelt var han bestemt på å bygge løsdriftsfjøs. For å hente ideer til bygg og planløsninger dro han til Danmark. Den studieturen resulterte i et særdeles framtidsrettet fjøs. Nå 46 år etter driver Åsne og mannen Knut Draugedal fortsatt i det samme fjøset som slett ikke virker gammelmodig. Bortsatt fra normalt vedlikehold har ikke fjøset blitt vesentlig endret. Bortsett fra at melkeroboten gjorde sitt inntog i 2011.
Les hele reportasjen fra Buskap2 i 2024 HER
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
