Sterk gjødsling med kalium kan heve kaliuminnhaldet i graset betrakteleg. Denne artikkelen tek for seg samspel mellom kalium i kua og mekanismar som kan føre til at ho kan ende opp som dyrlegepasient med graskrampe/fjøskrampe eller mjølkefeber. Hald tunga rett i munnen når du les vidare!
Før vi går direkte på sjukdommane mjølkefeber som er kalsiummangel og graskrampe/fjøskrampe som er magnesiummangel må vi sette oss litt inn i grunnstoffa kalium (K) og natrium (Na). Natrium og kalium er nødvendige mineral og heilt sentrale som ionene K+ og Na+ i cellene våre. For natrium er innhaldet i plantane ofte lågare enn behovet noko som fører til behov for NaCl, altså vanleg salt, til dyra. Natrium spelar ei rolle for opptak av magnesium. Kalium er det som oftast nok av i plantene. Særleg kan det vera mykje kalium i gras som er godt gjødsla med husdyrgjødsel. Det er sjeldan det er for lite kalium i fôret. Kalium kan virke inn på opptak av magnesium, og i sintida kan mykje kalium i fôret virke inn på kationanionbalansen (DCAD, Dietary CationAnion Difference) og aukar den slik at risiko for mjølkefeber hjå kua blir større.
Les hele artikkelen fra Buskap 3/2024 HER
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
