Første avlsstatuetten til Vågå

Systematisk avl i besetningen siden 1979 ga gevinst med avlsstatuetten til 12387 Sandbu-P.
Anders Stensrød og Lars Vassend hadde hver for seg tenkt på plansilo, men det var samarbeid om grashøstingen som gjorde at de tok steget fra rundballer til plansilo.
Det var på et møte i prosjektet Grovfôr Telemark i 2021/22 at ammekubonde Anders Stensrød og melkebonde Lars Vassend fant tonen. Selv om de begge hadde fundert på overgang til plansilo var det muligheten for høstesamarbeid som ble utløsende faktor. Da valget var tatt kjøpte Lars en brukt Fendt Tigo 50 PR lessevogn og Anders en tilsvarende ny. Bak valget lå ønsker om vogn med flere kniver (40) og større hjul enn på noen litt billigere varianter. Vognene kjøres med traktorer med rundt 180 hk som de hadde fra før. Kjøpesummene på 800 000 og 1 million kroner ble derfor den store investeringen, siden ingen av dem har støpt plansilo. Lars hadde steinfylt tomt som kunne gruses og Anders brukte veiduk under grusen. Dette er en light-variant som de to bøndene synes fungerer bra nok selv om de ikke ser bort fra at det kan bli støpte siloer en gang i framtida. Alternativet til lessevognkjøp hadde vært leie av høstelag eller kjøp av finsnitter, men Lars og Anders tror lessevogner for dem ble en god og ikke minst økonomisk fordelaktig mellomløsning.
Les hele reportasjen fra Buskap 3 i 2024 HER
Systematisk avl i besetningen siden 1979 ga gevinst med avlsstatuetten til 12387 Sandbu-P.
En av målsettingene til MetanHUB er å teste doseringsløsninger for ulike metanreduserende fôrvarer, og å dokumentere hvilke reduksjonseffekter som kan oppnås under norske forhold.
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?