Anders Stensrød og Lars Vassend hadde hver for seg tenkt på plansilo, men det var samarbeid om grashøstingen som gjorde at de tok steget fra rundballer til plansilo.
Det var på et møte i prosjektet Grovfôr Telemark i 2021/22 at ammekubonde Anders Stensrød og melkebonde Lars Vassend fant tonen. Selv om de begge hadde fundert på overgang til plansilo var det muligheten for høstesamarbeid som ble utløsende faktor. Da valget var tatt kjøpte Lars en brukt Fendt Tigo 50 PR lessevogn og Anders en tilsvarende ny. Bak valget lå ønsker om vogn med flere kniver (40) og større hjul enn på noen litt billigere varianter. Vognene kjøres med traktorer med rundt 180 hk som de hadde fra før. Kjøpesummene på 800 000 og 1 million kroner ble derfor den store investeringen, siden ingen av dem har støpt plansilo. Lars hadde steinfylt tomt som kunne gruses og Anders brukte veiduk under grusen. Dette er en light-variant som de to bøndene synes fungerer bra nok selv om de ikke ser bort fra at det kan bli støpte siloer en gang i framtida. Alternativet til lessevognkjøp hadde vært leie av høstelag eller kjøp av finsnitter, men Lars og Anders tror lessevogner for dem ble en god og ikke minst økonomisk fordelaktig mellomløsning.
Les hele reportasjen fra Buskap 3 i 2024 HER
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
