I eit prosjekt Tine deltek i saman med Samfunns- og næringslivsforsking ved NHH, Nibio, Norsus, NLR og Nortura, har vi laga ein modell for å rekne på økonomien i økologisk mjølk- og storfekjøtproduksjon jamført med konvensjonell.
Modellen vi har laga søkjer å finne det produksjonsopplegget som gjev høgast mogleg dekningsbidrag gitt avgrensa areal, mjølkekvote og fjøsplass. For å nå målet kan modellen mellom anna velje blant ulike avdråttsnivå for kyr, ulik oppfôringstid for oksar frå 13 til 19 månader og dessutan tung og lett rase av kjøtfe. Les hele artikkelen HER
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
