.png)
.png)
Den fryktede storfesjukdommen har blitt påvist i Tyskland for første gang på 30 år.
I Brandenburg, Tyskland, har det første utbruddet av munn- og klauvsjuke (MKS) på over 30 år blitt registrert. Tre vannbøfler i Märkisch-Oderland døde av viruset, og flere dyr ble avlivet for å forhindre spredning. MKS er en svært smittsom virussykdom som rammer klauvdyr som storfe, sauer, geiter og svin. Viruset kan også påvirke ville dyr, men utgjør ingen risiko for mennesker. Forskningsinstitusjonen Friedrich-Loeffler-Institut (FLI) har identifisert virusets serotype som "O", en variant som finnes i Midtøsten og Asia. Selv om sykdommen ikke er dødelig for de fleste voksne dyr, forårsaker den betydelig redusert produksjonsevne. Det finnes ingen behandling, men en vaksine kan produseres raskt ved behov. For å begrense utbruddet har myndighetene innført strenge tiltak, inkludert avlivning av infiserte dyr og desinfisering av utstyr. Messen Grüne Woche i Berlin har også endret planene og utelukker nå utstilling av klovdyr. Viruset kan overføres gjennom direkte kontakt mellom dyr, luftbåren spredning og kontaminert utstyr. Det er også motstandsdyktig og kan overleve i miljøet i lange perioder. Til tross for at EU har vært fri for MKS i mange år, utgjør global handel og ulovlig import av produkter en konstant risiko for reintroduksjon. Helsemyndighetene understreker viktigheten av tidlig oppdagelse for å hindre en omfattende spredning av sykdommen.KI-generert sammendrag av artikkel: https://www.zdf.de/nachrichten/panorama/maul-und-klauenseuche-brandenburg-ausbruch-100.html
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.
Jurslipp er et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger, og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det.
