Sinkufôring kort fortalt
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.
Den fryktede storfesjukdommen har blitt påvist i Tyskland for første gang på 30 år.

I Brandenburg, Tyskland, har det første utbruddet av munn- og klauvsjuke (MKS) på over 30 år blitt registrert. Tre vannbøfler i Märkisch-Oderland døde av viruset, og flere dyr ble avlivet for å forhindre spredning. MKS er en svært smittsom virussykdom som rammer klauvdyr som storfe, sauer, geiter og svin. Viruset kan også påvirke ville dyr, men utgjør ingen risiko for mennesker. Forskningsinstitusjonen Friedrich-Loeffler-Institut (FLI) har identifisert virusets serotype som "O", en variant som finnes i Midtøsten og Asia. Selv om sykdommen ikke er dødelig for de fleste voksne dyr, forårsaker den betydelig redusert produksjonsevne. Det finnes ingen behandling, men en vaksine kan produseres raskt ved behov. For å begrense utbruddet har myndighetene innført strenge tiltak, inkludert avlivning av infiserte dyr og desinfisering av utstyr. Messen Grüne Woche i Berlin har også endret planene og utelukker nå utstilling av klovdyr. Viruset kan overføres gjennom direkte kontakt mellom dyr, luftbåren spredning og kontaminert utstyr. Det er også motstandsdyktig og kan overleve i miljøet i lange perioder. Til tross for at EU har vært fri for MKS i mange år, utgjør global handel og ulovlig import av produkter en konstant risiko for reintroduksjon. Helsemyndighetene understreker viktigheten av tidlig oppdagelse for å hindre en omfattende spredning av sykdommen.KI-generert sammendrag av artikkel: https://www.zdf.de/nachrichten/panorama/maul-und-klauenseuche-brandenburg-ausbruch-100.html
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.
Jurslipp er et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger, og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det.
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.