Nye muligheter ved bruksdyrkryssing

Økonomisk blir det endå meir å hente på bruksdyrkryssing frå nyttår. Men kva slags rase og sædtype skal du bruke?

Bildet er i stadig endring. Fra nyttår vil O og O+ gi samme kvalitetstilskudd på 8,20 kr. Mens R- og oppover gir 12,00 kr. Det vil også komme et tillegg for IMF (IntraMuskulærtFett). Prisen er uavklart, og piloten nå i høst vil avklare nivået på IMF. Fra 1. januar 2025 vil kravet til Norsk kjøttfe reduseres fra 75 prosent til 50 prosent kjøttfeandel. Det betyr at slaktedyr av ung okse med melkerase mor og godkjent kjøttfeokse som far vil gi kjøttfetillegg, (som er fra 1.0 – 4.00 kr), sjå tabellen under. Krav til far er 100 prosent rein rase kjøttfeokse av semin, stambokført eller ungdyrkåra, same som for angusavtalen. Krav til klasse er O eller bedre, fettgruppe fra 1 og et krav til vekt på 200 kg. Det vil åpnes for innmelding fra 1.januar 2025. Husk å tegne Norsk Kjøttfeavtale før den tid. Les hele artikkelen fra Buskap 8/2024 HER

Siste nytt

Dyrking av fôrmais i mer marginale strøk

Bilde …

Fôrmais kan gi store avlinger, lavere produksjonskostnader og et godt, smakelig og næringsrikt fôr som kan øke grovfôropptaket.Ingress

Enklere, billigere og raskere

Bilde …

Med de nye gule øremerkene og innsending med tankbil er det mulig å få GS analyseresultat allerede da kvigekalven bare er to uker gammel.

To populære eliteokser

Bilde …

Denne gangen har vi valgt oss ut 12415 NR Ulheim og 12421 NR Sjursplassen-ET. Disse er blant «vinnerne» i Geno avlsplan da vi ser at begge oksene har høye prognoser og forventes mye brukt framover våren. De er begge distribuert regionalt, og vil bli lansert over hele landet fra mars

Godt grovfôr fortjener en velbalansert fôrrasjon

Bilde …

Gras og grovfôr kan inngå som en større del av fôrgrunnlaget enn i dag. Det er viktig for næringas legitimitet og åpner også opp for bruk av mer norskprodusert korn som kraftfôrråvare. Samtidig stilles det økte krav til fôrplanlegginga.

Satser på charolaisavl

Bilde …

Liv Solberg og Harald Holta valgte Charolais fordi den gir store slakt, er lettstelt og har bra gemytt og godt lynne.