Proteinboosting: Veien til høyere ytelse og bedre proteinutnyttelse
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
Økonomisk blir det endå meir å hente på bruksdyrkryssing frå nyttår. Men kva slags rase og sædtype skal du bruke?

Bildet er i stadig endring. Fra nyttår vil O og O+ gi samme kvalitetstilskudd på 8,20 kr. Mens R- og oppover gir 12,00 kr. Det vil også komme et tillegg for IMF (IntraMuskulærtFett). Prisen er uavklart, og piloten nå i høst vil avklare nivået på IMF. Fra 1. januar 2025 vil kravet til Norsk kjøttfe reduseres fra 75 prosent til 50 prosent kjøttfeandel. Det betyr at slaktedyr av ung okse med melkerase mor og godkjent kjøttfeokse som far vil gi kjøttfetillegg, (som er fra 1.0 – 4.00 kr), sjå tabellen under. Krav til far er 100 prosent rein rase kjøttfeokse av semin, stambokført eller ungdyrkåra, same som for angusavtalen. Krav til klasse er O eller bedre, fettgruppe fra 1 og et krav til vekt på 200 kg. Det vil åpnes for innmelding fra 1.januar 2025. Husk å tegne Norsk Kjøttfeavtale før den tid. Les hele artikkelen fra Buskap 8/2024 HER
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.
Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.