Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Lektor Niels Bastian Kristensen fra Aarhus Universitet uttalte i sommer til det danske fagbladet Bovi at det kan være «vanskelig, ja kanskje nesten umulig, å blande fullfôret ordentlig» med noen av de blandertypene som er på danske storfebruk. Han pekte den gang på at tilsetningsstoffer som Bovaer, som gis i svært små mengder, krever en svært jevn fordeling for å virke etter hensikten. Etter at flere bønder melder om utrivelige kyr, sykdom og i enkelte tilfeller dødsfall har søkelyset blitt satt på Bovaer. Nå har Maskinbladet spurt Niels Bastian Kristensen om hans tidligere advarsel om blandekvalitet kan være relevant i lys av de nye erfaringene fra praksis. Han understreker at det ikke finnes klare fakta ennå, men utelukker ikke at blandingen kan spille inn. – Hvis man blander et nytt stoff inn i en allerede utilstrekkelig blandeprotokoll, så øker bekymringen for at noe kan gå galt. Niels Bastian Kristensen peker på at det er betydelig variasjon både i maskiner, slitasje og blandeprotokoller på danske storfebruk – og variasjon gir risiko. – Noen blandere – særlig dem med rustfrie eller svært glatte overflater – kan ha problemer med å «ta tak» i fôrmassen. Dermed kan fôret riktignok bli vendt rundt, men uten at de enkelte komponentene faktisk blir slått sammen til et kompakt og ensartet fullfôr. – Når et tilsetningsstoff som Bovaer skal fordeles i svært små mengder, øker det kravene til blanderen. Hvis fôret bare er litt ujevnt blandet – eller hvis kyrne kan sortere i det – kan variasjonen i opptaket bli stor. Niels Bastian Kristensen advarer likevel mot å gjøre blandekvalitet til den eneste forklaringen på problemene. For det kan heller ikke utelukkes at det er forskjeller i hvordan Bovaer påvirker kyr i Danmark sammenlignet med andre deler av verden. Den utstrakte bruken av rapskake i Danmark er en av hypotesene det nå ses nærmere på. – Men overordnet vil jeg gjerne si at hvis det er noe «støy» på fôrbrettet, så er noe av det første man bør undersøke er om fôret er blandet ordentlig. Det må være i orden før vi peker på Bovaer som synderen eller løsningen, mener Niels Bastian Kristensen. Kilde: Maskinbladet, Danmark
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.
Mixed Angus SpermVital ble nylig lansert i Norge. Nå har også også Mixed Charolais Spermvital kommet på markedet.
