Bovaer-problemer kan skyldes dårlig blanding av fôret

Lektor Niels Bastian Kristensen fra Aarhus Universitet uttalte i sommer til det danske fagbladet Bovi at det kan være «vanskelig, ja kanskje nesten umulig, å blande fullfôret ordentlig» med noen av de blandertypene som er på danske storfebruk. Han pekte den gang på at tilsetningsstoffer som Bovaer, som gis i svært små mengder, krever en svært jevn fordeling for å virke etter hensikten. Etter at flere bønder melder om utrivelige kyr, sykdom og i enkelte tilfeller dødsfall har søkelyset blitt satt på Bovaer. Nå har Maskinbladet spurt Niels Bastian Kristensen om hans tidligere advarsel om blandekvalitet kan være relevant i lys av de nye erfaringene fra praksis. Han understreker at det ikke finnes klare fakta ennå, men utelukker ikke at blandingen kan spille inn. – Hvis man blander et nytt stoff inn i en allerede utilstrekkelig blandeprotokoll, så øker bekymringen for at noe kan gå galt. Niels Bastian Kristensen peker på at det er betydelig variasjon både i maskiner, slitasje og blandeprotokoller på danske storfebruk – og variasjon gir risiko. – Noen blandere – særlig dem med rustfrie eller svært glatte overflater – kan ha problemer med å «ta tak» i fôrmassen. Dermed kan fôret riktignok bli vendt rundt, men uten at de enkelte komponentene faktisk blir slått sammen til et kompakt og ensartet fullfôr. – Når et tilsetningsstoff som Bovaer skal fordeles i svært små mengder, øker det kravene til blanderen. Hvis fôret bare er litt ujevnt blandet – eller hvis kyrne kan sortere i det – kan variasjonen i opptaket bli stor. Niels Bastian Kristensen advarer likevel mot å gjøre blandekvalitet til den eneste forklaringen på problemene. For det kan heller ikke utelukkes at det er forskjeller i hvordan Bovaer påvirker kyr i Danmark sammenlignet med andre deler av verden. Den utstrakte bruken av rapskake i Danmark er en av hypotesene det nå ses nærmere på. – Men overordnet vil jeg gjerne si at hvis det er noe «støy» på fôrbrettet, så er noe av det første man bør undersøke er om fôret er blandet ordentlig. Det må være i orden før vi peker på Bovaer som synderen eller løsningen, mener Niels Bastian Kristensen. Kilde: Maskinbladet, Danmark

Siste nytt

Tid for kalv – tid for å lykkast

Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.

Hvordan er holdbarheten på melkekyrne i din besetning?

Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.

Alle piler peker oppover

Nytt fjøs og spisset avlsstrategi kombinert med dyktige og dedikerte ansatte har gitt kraftig oppgang i ytelsen og avlsverdiene bærer bud om at oppgangen fortsetter.

Genotyping – en lur investering

Uavhengig av om du er interessert i avl eller ei; hvis du genotyper NRF-hunndyra i besetningen din har du lagt et godt grunnlag for å tjene mer penger på dyra dine i framtida.

Tok et omfattende grep da kalvehelsa sviktet i nyfjøset

Sjuke kalver er arbeidskrevende og stjeler energi både fra kalv og bonde.