Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.
I første artikkel i denne serien (nr. 5 i 2025 – du finner den på buskap.no) kunne du lese om ulike måter å måle holdbarhet og livstidsproduksjon på. Vi så at variasjonen i holdbarhet er stor i norske melkebesetninger og vi definerte frivillig og ufrivillig utrangering. I denne artikkelen er fokus helse, fruktbarhet og dyrevelferd, og i den sammenheng er det mest relevant å snakke om holdbarhet i form av livslengde. Les hele artikkelen fra Buskap 7/2025 HER
Jurslipp er et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger, og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det.
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
