Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
I starten av laktasjonen er næringsbehovet større enn det som kan dekkes gjennom fôropptaket. Underskuddet må dekkes fra kroppsreservene. Energi i form av fett og protein som aminosyrer. Mobiliseringen av kroppsfett er både større og varer lenger enn mobiliseringen av aminosyrer. Det betyr en ubalanse, og derfor er det i starten av laktasjonen (dag 1-50) et relativt større behov for aminosyrer som må dekkes fra fôret. I denne perioden er kua også i et stort glukoseunderskudd og dermed blir glukogene aminosyrer brukt til å danne blodsukker. Så mye som 30 prosent av AAT kan bli brukt som glukosekilde og dermed mindre aminosyrer til produksjon av melkeprotein. Les hele artikkelen fra Buskap 7/2025 HER
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
