Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
La avlsverdien avgjøre hvilke dyr du skal bruke REDX på
Døtrenes mjølkemengde og jurfestepoeng reduseres med økende alder og øker med økende avlsverdi på mor. Derfor bør alle kvigekalvene GS-testes og avlsverdien må avgjøre hvilke dyr det skal brukes REDX på.
Noen produsenter velger å bruke kjønnsseparert sæd på 2. gangskalvere og eldre kuer. Begrunnelsen er at de ønsker at kua skal vise hva den er god for en eller flere laktasjoner, før den satses på som mor til rekrutteringskviger og blir inseminert med kjønnsseparert sæd, REDX. Andre produsenter har genotypa alle hunndyra og bruker så samla avlsverdi, TMI, som grunnlag for rekrutteringsstrategi. I denne artikkelen ser vi på konsekvensene av de to strategiene. Les hele artikkelen fra Buskap 1/2025 HER
Siste nytt
Økonomisk gevinst av økt fôreffektivitet
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Todelt kuflokk et resultat av struktur og marked
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Avlsrådgiver med langt framskreden kugalskap
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
27 000 leser Buskap
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.