Proteinboosting: Veien til høyere ytelse og bedre proteinutnyttelse
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
Døtrenes mjølkemengde og jurfestepoeng reduseres med økende alder og øker med økende avlsverdi på mor. Derfor bør alle kvigekalvene GS-testes og avlsverdien må avgjøre hvilke dyr det skal brukes REDX på.

Noen produsenter velger å bruke kjønnsseparert sæd på 2. gangskalvere og eldre kuer. Begrunnelsen er at de ønsker at kua skal vise hva den er god for en eller flere laktasjoner, før den satses på som mor til rekrutteringskviger og blir inseminert med kjønnsseparert sæd, REDX. Andre produsenter har genotypa alle hunndyra og bruker så samla avlsverdi, TMI, som grunnlag for rekrutteringsstrategi. I denne artikkelen ser vi på konsekvensene av de to strategiene. Les hele artikkelen fra Buskap 1/2025 HER
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.
Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.