Døtrenes mjølkemengde og jurfestepoeng reduseres med økende alder og øker med økende avlsverdi på mor. Derfor bør alle kvigekalvene GS-testes og avlsverdien må avgjøre hvilke dyr det skal brukes REDX på.
Noen produsenter velger å bruke kjønnsseparert sæd på 2. gangskalvere og eldre kuer. Begrunnelsen er at de ønsker at kua skal vise hva den er god for en eller flere laktasjoner, før den satses på som mor til rekrutteringskviger og blir inseminert med kjønnsseparert sæd, REDX. Andre produsenter har genotypa alle hunndyra og bruker så samla avlsverdi, TMI, som grunnlag for rekrutteringsstrategi. I denne artikkelen ser vi på konsekvensene av de to strategiene. Les hele artikkelen fra Buskap 1/2025 HER
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.
Jurslipp er et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger, og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det.
