Målet har vore nok dyr til å fylle kvota, og nok dyr å velge i. Men det har nok sin pris. Sjølv om den kostnaden ikkje alltid er så synleg.
Hos kyrne er som vanlegt fokuset å få kalv i dei. Få dei til å mjølke nok, og ha mange nok som mjølkar. Og kalvane kjem. Fjoset er fullt. Som alltid. Allerede då nyfjoset nærma seg ferdig syns me fjoset var for lite. Skulle alltid hatt litt fleire båsar. Slik eg trur veldig mange tenker. Skulle hatt bare litt meir plass. Spesielt når det i fjor blei fri kvote, og i år som forholdstallet er på 1,20. Men, så kjem spørsmålet; har me faktisk plass nok til å dra nytte av denne moglegheten? Og neste spørsmål; kva vil det å fylle fjoset maks (og gjerne litt til) ha å bety for trivselen til dyra? Smittepress og rett utnyttelse av mjølkeroboten? Les artikkelen fra Buskap 2/2025 HER
2.png)
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.
Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.
Nytt fjøs og spisset avlsstrategi kombinert med dyktige og dedikerte ansatte har gitt kraftig oppgang i ytelsen og avlsverdiene bærer bud om at oppgangen fortsetter.
