Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Her kommer uansett noen betraktninger og påminnelser om gjøremål før og i beiteperioden.

Inseminering på beite er fullt mulig med fanghekk, aktivitetsmåler og beiter i nærheten av fjøset, men mange vil helst unngå dette. Dersom fôring i vinterhalvåret ikke intensiveres blir gjerne vårfødte kviger inseminert på for lav vekt før de slippes på beite, alternativt utsettes beiteslipp. Av praktiske grunner velger andre å utsette inseminering til etter innsett om høsten, med den følge at dyra blir eldre når de kalver. Husk da å legge til rette for støttefôring utover sommeren, da svak tilvekst i beiteperioden kan forårsake manglende brunst og ytterligere utsatt inseminering. Det er viktig å sikre høg nok proteintilgang til riktig vekst i disse tilfellene, for å unngå at kvigene blir feite av støttefôringen. I situasjoner med god tilgang på billig fôr eller beiter kan ei noe lengre framfôringstid forsvares. Les hele artikkelen fra Buskap 4/2025 HER
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.