Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Jorunn sier den største forskjellen fra starten og til i dag er de gode verktøyene som har kommet i avlsplanleggingen. I starten var det stort sett oksekatalogen de måtte klare seg med. En periode var Jorunn fagleder for avl, men hun søkte seg tilbake til fjøsgulvet og arbeidet med å finne de rette kombinasjonene av ku og okse hos kundene sine. - Jeg er imponert over hvor godt arbeid de gjorde og hvor framsynte de var de som startet med NRF-avlen, sier Jorunn. Og hun legger til: – Hva hadde vestlandsjordbruket vært i dag uten NRF og kraftfôret? Les hele reportasjen fra Buskap 8 i 2025 HER
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.
