Bygge enkelt oksefjøs

Planen er å bygge et enkelt oksefjøs og bruke den faste fraksjonen fra separeringen som talle i liggerarealet. Med tanke på de sparte kostnadene mener Simen han får tilnærmet gratis strø i oksefjøset. Byggekostnadene blir også lave til et slikt enkelt bygg med bare tre vegger og med betong kun til fôrbrett og skrapeareal.

– Jeg skjønner ikke hvorfor store samdrifter som selger oksekalvene heller bygger et slikt enkelt fjøs og bruker gjødsla som talle, sier Simen.

Selv har han prøvd seg litt fram etter at han fikk montert en Storth gjødselseparator før jul. Kapasiteten er på 10 kubikkmeter i timen, etter teorien skal dette gi 3-5 kubikkmeter fast fraksjon i timen. Den faste fraksjonen utgjør ca. 10 prosent av blautgjødsla og det vil si at av 10 kubikkmeter møkk som separeres i timen utgjør den flytende fraksjonen 9 kubikkmeter og den blir hos Simen foreløpig tilbakeført til gjødselkjelleren. Den faste fraksjonen skal ha et tørrstoffinnhold på 30–40 prosent.

Gjødselfiber til talle

For å bruke fiberfraksjonen som talle er høyt tørrstoffinnhold en forutsetning. Simen har prøvd seg fram med å kjøre inn mye gjødselfiber og la det ligge lenge før etterfylling, men har kommet fram til at det fungerer bedre å starte med et lag på 30–40 centimeter og fylle etter hver tredje dag. Det går raskt varme i slik talle, og det gir et lunt liggeunderlag. Slik talle er også mye mindre arbeidskrevende å fjerne og kan kjøres rett ut på jordet som kompost. I kufjøset er det ikke aktuelt å bruke gjødselfiber som strø, fordi fjøsbygningen er for trang til å komme inn med maskinelt utstyr.

– Hvis jeg skulle bygd nytt kufjøs i dag ville jeg lagt opp til djupstrøbåser fylt med gjødselfiber slik jeg har sett på noen gårder i England, sier Simen. De gårdene jeg besøkte hadde ikke hatt jurhelseproblemer etter at de begynte med gjødselfiber som strø.

Separerer hver tredje dag

Med alt kom investeringen på 450 000 kroner for separatoren pluss 70 000 kroner for bygget der den er plassert. Strømforbruket i drift anslår Simen til ca. 12 kilowatt. Nå separerer han det han trenger av strø hver tredje dag. Det går veldig raskt varmt i den faste fraksjonen og derfor må det brukes som strø mens det er helt ferskt. Vår og høst regner Simen med å kjøre lengre perioder for å få tømt gjødselkjeller. Væskefraksjonen blir foreløpig ført tilbake til gjødselkjeller, men etter hvert skal dette samles i en egen kum. Simen tror væskefraksjonen spredt med slangespreder vil få en svært god gjødselvirkning. Med blautgjødsel blir aldri lagd tynn nok møkk og det blir fort gule striper i enga, synes Simen.

Sparer nesten 90 000

Totalt har jeg 6 000 kubikkmeter med blautgjødsel i året som kan separeres. Jeg har 4 500 kubikkmeter egen gjødsel pluss 1 500 som jeg leiekjører, og jeg må bruke omtrent 2 500 kubikkmeter med vann for å tynne ut før spredning. Transport etter vei og spredning med vogn på jorda lengst fra gården koster ca. 45 kroner kubikken. Når kostnad­en med slangespredning hjemme ligger på ca. 10 kroner kubikken, sparer jeg nesten 90 000 kroner (35 kroner x 2 500) på separeringen, og jeg forrenter ei millioninvestering med den besparelsen, slår Simen fast.

For den som ikke har tilgang til eget vann til fortynning av gjødsla, må kommunale vann- og avløpsavgifter tas med i regnestykket.

Kommersiell muligheter

Selv om Simen primært vil bruke den faste fraksjonen etter separering til strø og talle tror han at han vil få et overskudd. Dette kan brukes som kompost på jorder som ligger langt unna gården, men Simen tror også det kan åpne seg forretningsmuligheter ved bruk av dette til produksjon av jordforbedringsmiddel eller blomsterjord. Innovasjon Norge syntes ikke planene om separering av blautgjødsla var innovative nok, men Simen ser fram til å komme tilbake med sine erfaringer om et par år.