Familiebruket i et fremtidsperspektiv
Arbeidsfellesskap gir gode produksjonsresultater og en felles virkelighetsoppfatning.
Haugen eller Navnlaus nordre i Sunnfjord kommune i Vestland
Inger Birgitte Flatjord Kjøsnes og Nils Kjøsnes
Kvote på 264 000 liter
8 895 kg EKM
32 kg kraftfôr per 100 kg EKM
70 MJ i grovfôropptak
Tildelt Søvtine i 2019
Båsfjøs
På gården Navnløs nordre ble det startet opp med melkeproduksjon i 1986. Den eldste delen av fjøset er fra 1936, den nye delen og silobygget er fra 1998.
Foreldrene til Nils kjøpte gården Navnlaus nordre (Haugen) i 1983. Gården er bygd stein for stein. I 1986 startet de med mjølkeproduksjon, kvota var på 47 000 liter. I dag har den passert 260 000 liter eid kvote. Inger Birgitte og Nils vil ha kontroll over kvote og areal før de realiserer fjøsdrømmen. En ny runde med økonomirådgiver i år viste at skulle de bygge nå så måtte en av dem ut i annet arbeid. Det er et stort dilemma målet er en felles arbeidsplass.
Tiltaksplan viser vei
Arbeidsglede- det lille ekstra. Det å ta imot barnehagebarn en dag hver 14.dag hele året gir et ekstra perspektiv. Foto: privat
Underveis er det hver dag forbedringer de kan gjøre noe med. Sammen med Tine-rådgiver har de satt seg mål som er knyttet opp mot en tiltaksplan. Den viser veien og hva som skal til for å nå målene. Og når de når et mål så vanker det en feiring. Når det butter imot er det godt å ha hverandre som kan støtte og som har kunnskap. Og når det går bra er det dobbel glede.
Familiebruket er unikt
Familiebruket er en driftsform som kanskje er på vikende front, men som Inger Birgitte og Nils fremhever som unikt. Det er noe mer enn en arbeidsplass, det er et arbeidsfellesskap og som skaper trygge oppvekstrammer for de fire barna som nå er i alderen 6 – 22. Når de begge jobber på gården er arbeidsbelastningen til å leve med, selv om de er ærlige på at det er såpass mye fysisk arbeid at det ikke nødvendigvis er toppturer de higer etter hvis det blir et pusterom.
Inger Birgitte Flatjord Kjøsnes og Nils Kjøsnes liker et driftsopplegg knyttet opp mot et årshjul med ulike arbeidsoppgaver. Derfor passer det godt med konsentrert kalving.
Delt opp arbeidsåret
Brukerparet deler opp arbeidsåret. De har konsentrert sensommerkalving som gjør at arbeidsbelastningen i fjøs på vår/forsommer er liten. De kan da bruke utmarksbeite på den beste tida av året. Kyrne er i god kondisjon ved kalving og frekvensen av mjølkefeber er svært lav. Kvigene kalver inn ved 23 måneder og kalvingsintervallet er på 11,2 måneder. Inger Birgitte og Nils trives med fullt søkelys på kalving, fullt søkelys på inseminering og fullt søkelys på fôring gjennom laktasjonen. Besetningen har et middel avlsverdi de siste tre årene 8,3 -12,9 og 10. Leveransen siste tre år er 8000 liter og et celletall rundt 100 000. Den nye dyrevelferdsiniktoren viser 114 på siste periodeutskrift.