Engproteinet må overføres til AAT

Utfordringen er å overføre engproteinet til aminosyrer absorbert i tarm (AAT), som kua kan utnytte. Hovedkildene til AAT er mikrobeprotein og ikke nedbrutt fôrprotein (ofte benevnt by-pass). Begge disse er påvirket av hvordan vi høster og konserverer engvekstene. Rett konservering kan øke effektiviteten i produksjonen av mikrobeprotein og samtidig redusere omdanningen av fôrprotein til ammoniakk, begge forhold som vil øke AAT verdien av det ferdig konserverte surfôret.

Økt proteinverdi av grovfôr sikrer bruken av norsk korn

I tillegg til økt utnytting, vil økt AAT-verdi av engprotein redusere behovet for tilførsel av AAT i kraftfôr. Dette gir økt plass til norskproduserte råvarer i kraftfôr ved at behovet for importert protein i form av raps og soya går ned. I så måte er dette eksempel på et positivt samspill mellom norskprodusert grovfôr og norskprodusert kraftfôr av stor betydning for sjølforsyningsgraden av fôr. Målet med prosjektet var å vise dette.

Bruk ensileringsmiddel

Ensileringsmiddel, eller ikke, har vært debattert i en årrekke, og er det fortsatt. Basert på resultatene i EngProt er den klare anbefalingen å benytte ensileringsmiddel. Fôringsforsøkene i prosjektet ga økt opptak av fôr og økt proteinyting ved bruk av ensileringsmiddel. I småskala in vitro forsøk med fastsetting av utnyttbart råprotein var ikke forskjellene mellom syrebasert og saltbasert tilsetting store, men det var en klar nytteverdi av tilsetting, særlig med lågt innhold av tørrstoff. Teorien bak tilsetting av ensileringsmiddel og proteinverdi er at et syrebasert ensileringsmiddel gir restriktiv fermentering og dermed sparer næringsstoff som kan inngå i syntesen av mikrobeprotein. Utslagene i forsøkene var små, men i retning av at dette stemmer. Og viktig, ensileringsmiddel ga økt opptak av fôr så anbefalingen er; Bruk ensileringsmiddel, gjerne syrebasert!

Moderat fortørking holder

Fortørking inngikk i tre av fire kuforsøk og i småskala ensileringsforsøk. Fortørking til 30 til 35 prosent tørrstoff har vært anbefalt i mange år. Med varierende værforhold kan fortørking være utfordrende. I forsøkene sammenlignet vi en kort fortørking til omkring 25 prosent tørrstoff med en mer omfattende fortørking. Også i EngProt var været utfordrende, og i det ene forsøket oppnådde vi ikke 45 prosent tørrstoff som var målet for den mest omfattende fortørkingen. Selv om forskjellen var mindre enn ønsket så var det en klar forskjell, og viktigst, utvida fortørking ga ikke i mere melk og melkeprotein selv om opptaket av surfôr økte. Igjen er det ulike erfaringer, men økt opptak av fôr uten respons i melk er ikke ukjent. En mulig forklaring kan være redusert fordøyelighet, noe våre forsøk antyder.

Vi skal være forsiktige med å gi bastante anbefalinger og konklusjoner om grad av fortørking basert på forsøkene. Den generelle anbefalingen er likevel; Sørg for å få til en fortørking, men fortørking ut over ca. 25 prosent tørrstoff synes å ha liten betydning for opptaket av fôr og ytingen på dyra. Om været er usikkert så er nytten av selv en kort fortørking god, og får du til et fôr med 25 til 30 prosent tørrstoff så har du mest sannsynlig et godt fôr. I alle fall om utviklingstrinn er rett, og du har brukt ensileringsmiddel.

Ut over dette så kan det være andre grunner til å øke innholdet av tørrstoff. Det blir mindre vann og går mere fôr inn i ballen, du trenger mindre plast, det blir mindre vann å transportere og, viktig for mange, problem med frossent fôr avtar.

Økt AAT-verdi ved restriktiv gjæring

Både syrebasert ensileringsmiddel og fortørking vil bidra til restriktiv fermentering slik at energi for mikrobevekst og produksjon av AAT i vomma, og dermed proteinverdi for kua vil øke. I tillegg vil raskt fall i pH og fortørking redusere omdanningen av protein til ammoniakk ved ensilering. Samtidig vil dette gi grunnlag for at en større andel av proteinet i graset kan unngå nedbrytning i vom, det vil si at by-pass andelen av grasproteinet øker. Dette vil også gi økt AAT-verdi i surfôret.

Forsøkene som ble gjennomført ga ingen klare svar på dette. Et produksjonsforsøkene på ku ga økt proteinyting til fordel for ensileringsmiddel og fortørking, mens et annet ikke ga like klart svar. Det er usikkerhet, men resultatene på proteinutnytting støtter anbefalingene om bruk av ensileringsmiddel og fortørking. I alle fall er det ikke noe som tilsier det motsatte!

God ensileringsteknikk lønner seg

Denne påstanden baserer seg på økonomiske beregninger gjort i prosjektet. Det er en kostnad med ensileringsmiddel og konservering, men den var liten sammenlignet med nytteverdien i økt yting og spesielt innhold av verdistoff (fett og protein) i melka. Nytteverdien var størst for fortørking, men også god for bruk av syrebasert ensileringsmiddel. En viktig forutsetning må imidlertid presiseres. Denne forutsetningen er at det ikke er begrensning på hvor mye melk som kan produseres, eller tilgangen på fôr. Ved begrensning på kvote og mangelfull tilgang på grovfôrareal så kan svaret være ulikt. Disse forholdene vil bli diskutert nærmere i en egen artikkel i et senere Buskap.