Smått til nytte
2.png)
Nye arter i frøblandingene i Danmark
Maskinbladet melder at det er økende interesse blant konvensjonelle melkeprodusenter i Danmark for å få inn urter i frøblandingene. Økologene har brukt urter i flere år, og årsaken til at de som driver konvensjonelt nå etterspør dette forklares med Arlas poengsystem. Meieriet betaler mer for melken fra bønder som har urter i enga. Interessen har særlig vært stor for smalkjempe (Plantago lanceolata). Det viser seg at kyrne liker denne godt, og i tillegg er den tørkeresistens på grunn av et djupt rotsystem. Den skal også være god til å fange opp plantenæringsstoffer fra kyrnes urin og gjødsel.
Maskinbladet.dk
Hvordan metanutslipp beregnes har stor betydning
Ulike måter å måle klimagassutslipp på (GWP-100, GWP*, GTP, CGTP) gir forskjellige resultater av hvor stor klimapåvirkning melkebrukene har – særlig for metan (CH4), som er kortlivet, men kraftig. Metan utgjør ca. 62 prosent av klimagassutslipp fra melkebruk, men fordi den brytes ned raskt i atmosfæren, overvurderer tradisjonelle metoder (som GWP-100) dens langsiktige effekt. GWP og CGTP*, som tar hensyn til hvor raskt metan brytes ned, reduserer beregnet klimapåvirkning fra melkebruk i USA med 17–49 prosent sammenlignet med GWP-100. GWP* og CGTP gir et mer realistisk bilde av metans rolle i klimaendringer fordi disse beregningsmetodene tar hensyn til metans kortvarige natur sammenlignet med CO2.
Journal og Dairy Science, mars 2025, C. Alan Rotz og Frank Mitloehner
Selen i gjødsla et effektivt tiltak
Både Sverige og Finland har som Norge mye jordbruksarealer med lavt innhold av selen. I 40 år har finnene tilsatt selen i mineralgjødsla, mens strategien i Sverige har vært å tilsette det i kraftfôret. Mengde tilsatt selen i gjødsla har variert, men ligger nå på 15 milligram pr. kg. En sammenligning presentert i Husdjur viser at grasfôret i Finland inneholder seks ganger mer selen pr. kg tørrstoff en tilsvarende i Sverige. Mjølka inneholder 2,5 ganger mer selen i Finland og inntaket av selen hos befolkningen er 2 ganger høyere i Finland sammenlignet med Sverige. Målet med selen i mineralgjødsla har vært å øke inntaket i befolkningen og det ligger nå i Finland høyere enn i nabolandene og innenfor de nye nordiske kostholdsanbefalingene. I tillegg vil bedre selenstatus hos dyrene ha positive effekter på dyrehelsen, og i Finland har sjukdommen muskeldegenerasjon nesten helt forsvunnet.
Husdjur 3/2025
Lavt klimaavtrykk – lave fôrkostnader
Et fransk forskningsprosjekt som analyserte 232 melkebruk konkluderte med at brukene med lav klimabelastning pr. kg produsert melk hadde lavere fôrkostnader. Melkebrukene ble delt i tre grupper etter klimaavtrykk i kg CO2 pr. kg melk (i gjennomsnitt 0,83, 1,05 og 1,36). Kostnadene til fôr pr. kg melk var 19,5 danske øre lavere hos de med klimaeffektive brukene sammenlignet med gjennomsnittet (tilsvarer over NOK 90 000 for en besetning som leverer 300 tonn). Forskjellen hadde særlig med fôreffektivitet og prisen på grovfôr å gjøre.
Kvæg 11/2024, EAAP September 2024
Utflod med puss koster
En studie ved Universitetet i Florida har sett på uren utflod fra kua etter kalving og økonomiske konsekvenser. Uren utflod ble definert som utflod med minst 50 prosent puss på dag 28 (pluss/minus 7 dager). Over 11 000 kyr fra 16 besetninger i USA inngikk i datamaterialet. Forskerne fant at kyr med utflod med puss hadde 2,5 prosent lavere melkeproduksjon i laktasjonen som fulgte. De konkluderte med at utflod med puss hadde en kostnad på 202 dollar (ca. NOK 2 180). Kostnaden for en børbetennelse ble kalkulert til 511 dollar (NOK 5 525). Selv om kun uren utflod har mindre konsekvenser enn børbetennelse, skal en være klar over at det har konsekvenser for dyre tog økonomien.
Hoards.com (Hoard`s Dairyman)
Enkelt mål på fôreffektivitet
Fôreffektiviteten slår ut både på bunnlinjen og i klimaregnskapet. Rikke Kirkebæk presenterer i Kvæg en metode som kan brukes til en litt forenklet beregning av fôreffektivitet. Den går ut på at dagsytelsen divideres med kg tørrstoff som har blitt gitt til melkekyrne. Å følge med på kg EKM pr. kg tørrstoff gir en indikasjon på fôreffektiviteten i besetningen, som så kan følges opp med mer nøyaktig fôrkontroll en gang i kvartalet og gjerne ved fôrskifter.
Kvæg 3/2025
Blåtunge kan gi alvorlige misdannelser på kalven
Obduksjoner ved SVA og Gård & Djurhälsan i Sverige har påvist alvorlige misdannelser i kalvers sentralnervesystem. Kyrne som har født disse kalvene har blitt smittet med blåtungevirus tre til fire måneder ut i drektigheten. Kalvene ser normale ut, men klarer ikke å amme, og det virker ikke som de verken har syn eller hørsel, forteller veterinær Virpi Welling ved Gård & Djurhälsan til Husdjur. Hun legger til at kalvene har en helt underutviklet hjerne og har ingen muligheter til å utvikle seg og blir friske.
Husdjur 3/2025
Kyr født på vinteren varer lenger
En undersøkelse ved Universitetet i Florida sammenlignet holdbarheten på kyr født i den kalde perioden på året (desember – mars) med kyr som var født på sommeren (juni – september). Det ble samlet data for 10 000 kyr i Florida og 8 000 i California. I Florida var det 72 prosent av de kyrne som fortsatt melket etter 5. laktasjon som var født i den kalde perioden, mens bare 28 prosent var født i den varme årstiden levde så lenge. I California var forskjellene mindre. Der utgjorde kyrne født i den kalde perioden 56 prosent av kyrne som fortsatt melket etter 5. laktasjon. Forskerne peker på betydningen av varmestress for å forklare resultatene.
Hoard`s Dairyman, januar 2025
UREA og nitrogeneffektivitet
Et kinesisk prosjekt har sett på forskningsrapporter fra 2004 til 2024 om sammenhengen mellom fôring med protein, innhold av urea i melk og utskilling av nitrogen i urinen. Forskerne fant en sikker sammenheng mellom lavere innhold av urea i melk og høyere N-effektivitet hos kyrne. N-effektiviteten var i snitt på 29,6 prosent (varierte fra 16 til 43 prosent). Kyr med et ureatall i melk på 3,0 utskiller ca. 150 gram N i urinen, mens ei ku med ureatall på 5,0 utskiller 200 gram.
Kvæg 3/2025
Munn og klauvsjuke i Europa
Den alvorlige smittsomme sjukdommen munn og klauvsjuke er i mars/april påvist i Ungarn og Slovakia. Restriksjonssonen strekker seg også inn i deler av Østerrike. Det er svært viktig at alle som er eller nylig har vært på reise i denne regionen iverksetter tiltak før eventuelt kontakt med norske husdyrhold. Animalia fraråder at du besøker husdyrhold eller jakter i Slovakia, Ungarn eller i Østerrike. Hvis du har vært det må det gå 1 uke før du går inn i husdyrhold i Norge. Benytter du deg av avløsere eller annen arbeidskraft fra disse områdene, ta forholdsregler for å minimere risiko og søk råd hos veterinær eller Mattilsynet. Generelt gjelder at hvis du i kontakt med klauvdyr eller fjørfe i land med alvorlige smittsomme sykdommer, bør du vente minst 72 timer før du har kontakt med klauvdyr eller fjørfe i Norge. Denne regelen gjelder for alle som skal inn i anlegget ditt, både deg selv, dine ansatte og andre besøkende. Du må også dusje og skifte klær før du går inn i et anlegg med dyr i Norge etter et slikt utenlandsopphold.
Animalia (animalia.no/no/Dyr/dyrehelse/munn-og-klauvsjuke/
30 prosent krysningskalver i Sverige
Statistikken over innrapporterte kalver i Sverige i 2024 forteller at 34,7 prosent var Holstein, mens 11,4 var SRB (Svensk Rød). Hele 30,2 prosent av kalvene var krysninger. Ser vi på kjøttferasene var det flest Hereford (6,5 prosent) foran Simmental, Angus, Charolais og Limousin. Sju kalver av Telemarksfe finner vi også på listen.
www.husdjur.se