Verdier og planer fremover

Snorre Kaldahl Fævelen vokste opp hos moren på Aure, men brukte feriene til å delta i arbeidet på gården til faren i Namsos. Det var faren til Snorre som la om gården til økologisk i 2000. Snorre tok over gårdsdrifta i 2021, og har fortsatt med økologisk produksjon av både melk og kjøtt.

Han mener det er viktig å bidra til norsk matproduksjon, kjent for trygg mat, friske dyr og lav antibiotikabruk. I dag har Snorre båsfjøs, men ønsker seg løsdriftsfjøs – helst med melkerobot og egen fokusavdeling. Det gamle fjøset kan da brukes til oppfôring av okser og kviger. Samtidig tror han det kan bli utfordrende og ha flere dyr og økt produksjon med tanke på tilgang til nok grovfôr og beite.

Interesse for Brown Swiss

Gårdens melkekyr har vært NRF, men Snorre har begynt å inseminere med Brown Swiss. Han tror de kan produsere like mye melk som NRF, men med mer grovfôr og mindre kraftfor. Videre tror han det rolige lynnet også er en fordel ved oppfôring av økologiske okser.

Ku-kalv-samvær

Det er spredt kalving på gården, og kalvene får die i tre dager etter fødsel, i tråd med økologiregelverket. Snorre opplever at kyrne kalver lettest ute, og de som kalver ute, får gå med kalven noen dager på beite. Han mener diekravet innebærer utfordringer med å venne kalvene til melkefôring etterpå. Det sterke båndet som dannes mellom ku og kalv kan føre til mye bråk ved atskillelse. I nytt fjøs ønsker han løsninger som gjør ku-kalv-samvær enklere.

– Helst ville jeg hatt kalven litt hos mora først og deretter over på ammetante, sier han.

Beiting og lufting av kyr

Dyra går på beite fra mai til uti oktober, så lenge det ikke blir for bløtt. Snorre vil ha flest mulig ute om sommeren, også kalvene, som da får melk via melkebar på beite.

– De lærer seg å beite tidlig, og da er det mye enklere å venne dem av med melk. Det å få dem ut er det beste, sier han.

Kyrne skal luftes minst to ganger i uka utenom beitesesongen, når vær og føre tillater det.

– Kyrne trives med å springe ut og få lufta seg, men de vil raskt inn igjen om det er kaldt eller dårlig vær, og er været veldig dårlig så snur dem i døråpningen, forteller Snorre.

Han understreker også viktigheten av å ha en stor nok luftegård til kyrne klar før frosten kommer.

Oppfôring av økologiske okser

Det var Snorres far som startet med økologisk kjøttproduksjon og bygde luftegård til oksene. Snorre har fortsatt med dette, og når han leverer økologisk kjøtt får han 6,50 kr ekstra per kilo.

– Siden jeg har plass i fjøset og ikke synes det er mer arbeid å ha oksene på lufting, ser jeg ikke noe negativt med å ha dem økologisk, og ser ingen grunn til å ikke fôre dem opp selv. Det er en enkel måte å produsere kjøtt på, sier han.

Oksene er i bingen med luftegård fra de er rundt seks måneder gamle, og slaktes når de er litt over ett år gamle. Snorre mener de ideelt burde stå til 15–16 måneder, men da synes han det blir for trangt.

Fra oksebingen er det en åpen dør som gir fri tilgang til luftegården, slik at oksene kan gå ut og inn som de vil.

– Det er enkelt å holde det rent inne når de er mye ute. Jeg tror de spiser mer fordi de er mer aktive – og kanskje vokser bedre også, sier Snorre.

Han mener det er viktig at oksene får godt grovfôr, rikelig med plass og et komfortabelt liggeunderlag.

– En okse må kunne legge seg ned og slappe av, helst i ro fra de andre, sier han.

«viktig at oksene får godt grovfôr, rikelig med plass og et komfortabelt liggeunderlag»

Oksebingen og håndtering av oksene

Oksebingen består egentlig av tre binger som det er åpnet opp imellom, og Snorre vil ikke ha mer enn seks store okser der samtidig for å sikre god plass både inne og ute.

Oksene har liggepaller med sagflis som skrapes daglig, og Snorre legger vekt på rolig håndtering. – Oksene vil ofte bare bli klødd, men vet ikke hvor store og sterke de er. Det er viktig at de er vant til håndtering og at man kommer og flytter på dem og at alt man gjør som regel er positivt fra de er små. Da er de veldig greie å ha med å gjøre, forklarer han.

Han understreker betydningen av daglig kontakt, også bare det å ta seg tida til å prate med oksene. Ulykker har de ikke hatt, men enkelte dyr kan være såpass «bøllete» at Snorre ikke lar avløsere gå inn for å skrape hos dem. – Da bør vi gjøre det selv i stedet, sier han.

Utforming og bruk av luftegården

Snorre opplever at oksene har større respekt for strømtråd enn kyrne, men understreker behovet for solide gjerder når det er kyr i brunst i nærheten. Luftegården er inngjerdet med treplanker i tillegg til strømtråder, og har grov flis som underlag. Flisa kjøpes fra et lokalt sagbruk, men Snorre planlegger å produsere noe selv om vinteren.

Arealet i luftegården er større enn minstekravet, og Snorre vil helst ha det enda romsligere.

– Oksene må ha god plass til å bevege seg, løpe og leke, sier han. Når været er dårlig holder oksene inne, merker Snorre raskt et økt aktivitetsnivå. Han mener god plass og mulighet til å springe fra seg ute gjør oksene enklere å håndtere. – Og velferden er bra, det er jeg ganske sikker på. De vokser og er rolige og greie. Med mindre ei ku er i brunst eller noe, da blir det litt mer herjing, men skader skjer sjeldent, forklarer han.

Oksene har tilgang til luftegården hele året, og bruker den mye. – De liker spesielt godt å ligge ute når det er sol, og om vinteren koser se seg ute i snøen når det ikke er for kaldt eller glatt, sier Snorre.

«god plass og mulighet til å springe fra seg ute gjør oksene enklere å håndtere»

Anbefaler økologiske drift

Snorre anbefaler gjerne økologisk drift til andre, men tror økonomien er avgjørende for mange – særlig kostnadene med blant annet dyrere kraftfôr og behovet for bedre priser. Han mener også at bønder trenger å se eksempler på at økologisk drift fungerer i praksis.

Selv ser han ingen utfordringer med å ha økologiske okser. – De trenger en del plass, men jeg er jo ikke vant med noe annet, sier han. Han opplever det som enkelt å ha okser med tilgang til luftegård, men forstår at kravet kan virke tungvint for andre og bidra til at det produseres lite økologisk storfekjøtt i Norge. – Mange er nok redde for alle kravene, og at det blir ekstra kontroller og papirarbeid. Til syvende og sist handler det om balansen mellom arbeidsmengde og økonomisk gevinst, sier Snorre.