Todelt kuflokk et resultat av struktur og marked
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
2.png)
Indre Norddal i Sunnfjord kommune i Vestland
.png)
Magne Norddal
196 dekar fulldyrket + 176 dekar leid
225 dekar innmarksbeite + utmark
Kvote på 300 000 liter
Ytelse mellom 9 500- 10 000 kg EKM
Framfôring av mellomkalv
15 vinterfôra sauer
Aktuell for å dele kuflokken i to for å utnytte ressursgrunnlaget
.jpg)
Halvor Hatlebrekken Øen og samboer Lovise Norddal Bjørkvik skal ta over gården. Bygningsmassen på gården utvikles gjennom tilpassing og påbygg. Det er bærekraftig å ta hånd om bygninger og bruke de videre.
Foto: Privat
Struktur er et stikkord for Magne Nordal som starter tidlig i fjøset i Dale i Sunnfjord om morgenen selv om fjøset er fullt av automatikk. På den måten kan han nytte dagslyset til arbeidsoppgaver ute. Jeg ruller inn på gården presis klokka 18.15 som avtalt. Da har Magne avsluttet arbeidsdagen og er klar for å gå inn i stova, Praten går lett der Magne forteller at da automatikken kom til gards skjønte han fort at han ikke kunne jobbe utenom gården lengre. Skulle det bli resultater så måtte han være der for å følge opp.
Puljer som kalver senvinter og tidlig høst
.jpg)
Magne Norddal og Halvor Hatlebrekken Øen tar gjerne en kaffekopp sammen. Praten går om daglig drift og litt om framtida. Huset som Magne bor i ble bygd 1903 og er opprinnelig ei jørstue.
.jpg)
Flokken med kyr er fysisk delt i to. Ene pulja er høstkalvere og den andre kalver i februar/mars. Fjøset har ikke sinkuavdeling bortsett fra noen avlastingsbåser i det gamle båsfjøset.
.jpg)
Magne er fornøyd med kalvene fra høstpulja, og de vokser godt. I disse dager leverer han mellomkalvene fra årets vårpulje og dermed blir plassen frigjort til høstens kalver.
.jpg)
Halvor har tidligere jobbet som avløser på gården og kjenner rutinene. Han liker mye av driftsopplegget til Magne. Det gir og rom for familieliv.
.jpg)
Med 3 500 millimeter i årsnedbør er det et godt grep at halve flokken med kyr beiter i utmark og flokken på rundt 30 kyr beiter innmarksbeiter som tåler tråkk i tillegg til god innefôring.
Foto: Privat
Magne sier at han rett og slett ikke har kapasitet til å følge opp hvis det skulle bli født kalver fortløpende gjennom året. Kalvingssesongen med påfølgende høglaktasjon krever at en er skjerpet. Med todelt kuflokk klarer Magne å få et pusterom i januar/februar og ikke minst ha fokus på å få tatt slåtten til rett tid og slippe avbrekk med en kalving. Det å ha sitt tilpassede årshjul på gården er noe som Magne prater varmt for, hverdagen blir mer forutsigbar og effektiv.
Fjøset og beiteområdene utnyttes godt.
Ved å ha kalvinga i to bolker blir utnytting av fjøset bedre, forteller Magne. Kalvene blir jamne i alder – slik at det er lettere å gruppere dyra. Og ikke minst er det bare halvparten av kuflokken som trenger produksjonsbeite. Høstkalvene, drektige kviger og gruppa med sinkyr går på utmarksbeite som ligger «rett utenfor stovedøra».
Bønder er avhengig av markedet
Magne er snar til å poengtere at det er en ting hva som er praktisk for han personlig. Det aller viktigste er at forbrukeren kan få kjøpt de produktene de ønsker i butikk til enhver tid, samtidig som kulturlandskapet holdes åpent. Dette stimuleres det til gjennom melkepris og beitetilskudd. På mitt spørsmål om økonomien i melkeproduksjon så svarer Magne at den er god, ja kanskje aldri vært bedre, men en må være villig til å dreie produksjonen etter det for- brukeren og varemottakerne vil ha.
25 år som melkeprodusent
Magne er etter hvert klar for å overdra gården. Det er onkelongen Louise og samboer Halvor som nå har flyttet til gårds som skal bli neste generasjon bønder i Norddalen. Magne forteller at han for 10 år siden valgte å bygge løsdriftsdelen med tilhørende mekanisering. Egentlig ønsket han ikke å bygge større enn det fôrgrunnlaget på gården tilsa. Det endte med at produksjonen, antall dyr og ikke minst avstanden til fôr ble større. Det var eneste mulighet for å få driftsplanen til å gå opp. Som følge av avgjørelsen som ble tatt den gang har årene siden utbygginga vært preget av store dyrkingsprosjekter og ikke minst konkurransen med hjorten. Hjorten er svært glad i nyetablert eng, så nå gjerdes nydyrkingsarealene inn med viltgjerde, det er ikke noen annen mulighet. En kan ikke leve med at hjorten stikker av med 25 prosent av avlinga.
Ytelsen er redusert
Som følge av at Magne må velge vekk timotei ved etablering av ny eng på grunn av hjorten, så blir rett og slett ikke smakeligheten så god. Magne er raus med såfrøet, i tillegg til at han sår i kryss for å få et så tett plantedekke som mulig. Nå sås det strandsvingel og bladfaks i tillegg til Surfôr/beite normal fra FK. 3 kg surfôr/beitefrøblanding, 2 kg bladfaks og 2 kg strandsvingel. Såinga blir krevende fordi det er så ulik frøstørrelse og Magne sår da i tre omganger. Grovfôrkvaliteten på gården ligger mellom 0,87- 0,90 FEm/ kg ts som er et fôr som er enkelt å fôre med og få relativt god produksjon. To kraftfôrslag er et must for å tilpasse rasjonen til kyr både i tidlig og sent i laktasjonen.
Mellomkalv og avvikling av innkryssing med Jersey
Kalvene får helmelk i sju dager før overgang til pulvermelk. I besetningen praktiseres appetittfôring med pulvermelk fram til nedtrapping etter 35 dager. Mellomkalvene slaktes ut ved 6 – 6,5 måneder og har da en slaktevekt på 130–140 kg. Besetningen har noe innslag av Jersey, men Magne er «egentlig litt misfornøyd av rasen». De er ikke letthåndterlige, de er rett og slett sære. Motivasjonen for å krysse inn Jersey var tørrstoffinnhold, men nå motiverer ikke det lengre og Magne sier at da tar han grep og gjør noe med det.