Buskap for 50 år siden

Av i alt 110 ungokser som ble satt inn i semin i 1975 var 30 etter svenske og oversjøiske frieserokser (fra England, USA og Canada). I årsmeldingen, som er omtalt i Buskap og avdrått nr. 2 i 1976, kan vi lese at det kommer spørsmål fra medlemmene om det ikke nå begynner å bli i meste laget med «svart» i NRF. Årsaken til det høye frieserinnslaget forklares med utprøvingsprogrammet NRF driver med innsetting av ungokser etter de «oversjøiske» frieserne. I en egen artikkel forklarer direktør Andres K. Ødegård at bruk av fremmede raser ikke har vært noe ukjent fenomen i NRF-avlen. Gjennom hele oppbygningsperioden har NRF forsøkt å «plukke med seg» gode egenskaper der de var å finne enten det var innenfor eller utenfor landets grenser. Han skriver også at frieser-utprøvingen må ses i lys av stigende interesse for bruk av frieserfe i visse områder av landet. En utprøving i organiserte og kontrollerte former var ment å demme opp for en ny rasedannelse med de negative følger det ville få for hele avlen. Ødegård skriver at det særlig er de to årgangene med ca. 25 prosent sønner etter oversjøisk frieser som har vakt reaksjoner. Bortsett fra noe innslag i en årgang til beroliger NRF-direktøren med at det vil bli en stopp i bruken av oversjøisk frieser til avkomsgranskingen foreligger for sønnene.