Januar du skjønne kalde

Januar har levert en gjennomsnittstemperatur på – 14 grader, og vi har vært plaget med frosne drikkekar inne i oksefjøsen i perioder. Det ble sendt 12 slaktedyr derifra før jul, og alle var gode varmeovner, men med litt tiltak rundt den innbygde kassen rundt inntaket til fôrbåndet og vifter, pluss at vi tok inn flere store dyr inn dit igjen, har varmen sakte krøpet tilbake. Det er en påkjenning med kulde over lengre tid. Både for folk og fe. Selv om naturen er i pausemodus ute, står ikke tiden stille inne i fjøsen. Vi har kalving hele året, men spesielt fra oktober og frem til januar er det den travleste kalvingstiden vår. Sammen med det betyr det kyr som er i ulike stadier av laktasjonen, avsining og opptrapping mot kalving, insemineringer og kviger som skal læres opp med roboten. Det er mye å følge med på, og riktig så spennende. Ikke minst lærer man seg noen nytt og. Naturlig nok blir det og veldig mye kalver i forskjellige aldre.

«vi kan, dersom ønsket melder seg gå tilbake til ku- og kalvsamvær, eller ammetanter»

Vi justerer litt

Per dags dato kjører vi ikke samvær med ku og kalv. Grunnen var egentlig at vi ville prøve litt uten å se hva vi liker best. Med de bingeløsningene vi har i ku- og kalveavdelingen vår, kan denne og brukes til sinkyr eller store kviger. Og vi kan, dersom ønsket melder seg gå tilbake til ku- og kalvsamvær, eller ammetanter. Det er svært koselig med ammetanter, og se kalver dier tantene eller mødrene sine, og at kyrne steller kalvene. Men det er helt klart mest arbeidskrevende, spesielt ved avvenning. Det mest negative var nok at vi ikke får preget kalvene godt nok, og personlig synes jeg de ble litt nesevise og sky. Mens de som er tamme av natur oppsøker oss likevel. Helsemessig var det nok betydelig mer gul og tynn diaré på kalvene en periode på de som gikk med ammetante. Om det har sammenheng med leddbetennelse og at vi tok i bruk ny driftsbygning samtidig er skummelt å konkludere med. Samtidig får kalvene et helt annet smittepress når de går sammen med voksne dyr. Selv om bingene er rene og pene, og tuben med kullpasta alltid lå parat ved kalvegjemmet. Men de vokste svært godt, spesielt da vi fikk til flyten og avvenningen gikk fint. For å få et bedre sammenlikningsgrunnlag hadde det nok vært best å kjøre en ny periode med bruk av ammentanter. Men akkurat nå har vi ikke plass på grunn av mye store kviger. Og de synes den avdelingen er svært så koselig å bo i. Samtidig som jeg er veldig glad i kalver som vil komme for å hilse på eieren sin.

Helsestatus i fjøsen

Det kan være lurt å titte innom på status husdyrkontroll og helserapportene. De kan være svært personlige å dele og se over. Etter DVP-besøk i høst fikk vi gode skussmål, og det skal en ta til seg. Det legges mange arbeidstimer med i fjøsen for at dyrene skal ha det fint og godt den tiden de tilbringer hos oss. Vi plagdes med flere tilfeller av leddbetennelse første og delvis andre driftsåret i ny driftsbygning. Heldigvis har det roet seg ned, og var nok et resultat av «ny driftbygning », og kalvesykdom ligger nå på 0,032 for 2025 fra 0,137 i 2024. Det jeg og veterinæren diskuterte mest var generell jurhelse og speneprøvene med Staphyloccocus aureus. En ikke ukjent venn for mange melkeprodusenter. Hjemmeleksen ble å forbedre nyinfeksjonsnivået vårt til neste år som for 2025 er på 14, infeksjonsnivå (celletall > 200) er på 23, men mastitt-tilfeller er på 0,109. Vi har med andre ord en del subkliniske, milde mastitter, men lite akutte mastitter som krever behandling. Og i de fleste tilfeller redder vi det med å sette på oftere melkeintervall på melkeroboten, og følge godt med på kua.

Fulgt alle råd for god jurhelse

Jurhelsen er noe vi og generasjonen før oss alltid har jobbet med, på avlsnivå og på generell helse i fjøsen. Vi har fulgt alle råd for god jurhelse, tatt enkeltspeneprøver ved alle anbefalte anledninger, også på kyr som har ligget under 100 000 i celletall, men som har hatt et økt celletall første del av laktasjonen. Det sjaltes ut «problemdyr », vi sintidsbehandler og tar oppfølgingsprøve fem dager etter kalving. Likevel føles det som å gå i sirkel. Periodevis går det ei ku med høyere celletall og den drar liksom flere med på lasset sitt. Med celletallsmåler (OCC) har vi ekstremt god oversikt over celletallet på enkeltdyr, og det er noe av det første vi ser på ved begynnelsen av stellet.

En pest og en plage

«er til stor irritasjon og en pest og en plage»

Det er flere bakterier enn S. aureus som kommer frem på prøvene, for eksempel S. epidermidis, S. chromogenes og Str. dysgalactia, men S. aureus er den virkelige synderen. Ofte mistenker jeg at det finnes et betydelig større omfang av den enn det som kommer frem på prøvene som tas. Den er til stor irritasjon og en pest og en plage. Er det slik som med rotter, ser man en rotte, finnes det 1 000? Det føles som å ha en ulmebrann i fjøsen, som blusser opp i perioder, for så å forsvinne lenge. Staphylococcus aureus er som kjent veldig smittsom, og når alle melkes av samme organ, ser jeg for meg en gjeng med pasienter som får dele samme sprøytespiss ved blodprøvetaking, og dele folkelig på patogene etterpå. Det er tross alt nok til alle. Følelsen av å henge bakpå og drive brannslukking er definitivt til stede, og jeg tenkte er det flere måter å gjøre dette på, som forebygger bedre? Dessuten er jeg litt lei av det gamle gnagsåret, og skulle ønske det fantes en vidunderkur.

Under DVP-besøket snakket jeg derfor med veterinæren om hvordan det føltes, og etter nærmere undersøkelser finnes det faktisk vaksiner på markedet. Denne er det snakket veldig lite om, men skal studeres nærmere. For dette føles veldig aktuelt å bruke. Med å prøve en vaksine får vi flere hjelpemidler som forhåpentligvis kan få ned smittepresset betraktelig, selv om jeg ikke tror vi noen gang blir kvitt vår venn. Tiden vil vise.

Så skal det sies at vi har levert elitemelk alle driftsårene våre, og håper å fortsette med det. Vi er veldig klar over at det ikke kommer av seg selv, men det kan være litt gøy å ha noe forbedringsområder å strekke seg etter.