Fortørking er det viktigste for å sikre god ensilering

Det aller viktigste tiltaket for å oppnå ei god ensilering, er rask og effektiv fortørking – ved å spre graset mest mulig utover i godt tørkevær. Da sikrer man lite gjæringsaktivitet og reduserer nedbrytinga av protein og fiber, i tillegg til at man bevarer sukkeret. Gjennom hele ensileringsprosessen gir fortørking til 30–35 % tørrstoff minst tap av næringsstoff, og fôropptaket er størst rundt 35 % tørrstoff. Rundt 35 % tørrstoff passer både tårnsilo, plansilo og rundballer. Rundballer kan med fordel være enda tørrere, men vær oppmerksom på at de mest næringsrike bladene kan drysse vekk ved høye tørrstoffverdier.

Videre er tørt og strårikt materiale vanskelig å presse helt fritt for luft – tilsetning av et mugghemmende middel (Ultra eller Pluss-midler – se tabell 1) et viktig tiltak å vurdere, spesielt hvis fôret skal brukes til drektige dyr.

«syrebasert best under krevende forhold»

Vær nøye med gjenlegget for å unngå jordinnblanding

Der du skal så gjenlegg er våronna og arbeidet med å få til et jevnest mulig underlag ekstremt viktig. Dette er en forutsetning for å få til en stubbhøyde på 8–12 cm, og unngå at sprede- og samleriva drar inn partikler av jord eller møkk sammen med graset.

De nederste 5–10 centimeterne av gras-strået er ofte befengt med «uhumskheter» som ikke bidrar positivt til fôrkvaliteten. Det gjelder både smørsyresporer og gjærsopp. Disse kan bryte ned sukker og protein i fôret og gi sporer i mjølk.

Ensileringsmidlene må brukes riktig

Generelt fungerer ensileringsmidlene bra dersom de brukes riktig, og syrebasert best under krevende forhold. Det finnes en stor mengde ensileringsmidler i markedet, både varige merker og «døgnfluer» – og er vanskelig å holde en fullgod oversikt over. Legges alt graset samla i en silo tar de færreste sjansen på ikke å tilsette et middel, ettersom konsekvensen av feilgjæring vil være katastrofal. Det er mer vanlig å ikke bruke ensileringsmiddel i rundball.

Det er ikke alltid enkelt å velge riktig middel mange måneder i forkant av vekstsesongen. De ulike ensileringsmidla har best effekt når de brukes ved anbefalt tørrstoff-innhold (se tabell 1 for gruppering av ensileringmiddel etter virkemåte).

Tommelfingerregel for tørrstoffbestemmelse

Det å vurdere tørrstoffprosent i graset er en øvingssak. En enkel tommelfingerregel er at dersom du klarer å vri vann ut av graset, er det ca. 25 % tørrstoff. Blir du kun litt fuktig på hendene, er det over 30 % tørrstoff.

Lang holdbarhet

Holdbarheta på syrebaserte ensileringsmidler er flere år, selv i sollys, frost og varme. Skal det lagres over lengre tid bør det imidlertid lagres et skyggefullt sted med hensyn til plastemballasjen. Dermed kan et slikt middel lagres lenge, dersom man ikke får bruk for det akkurat i år, hvis du bestiller det som plan B.

Argumenter for å bruke ensileringsmiddel

Det å bruke ensileringsmiddel – og rett middel i stor nok dose – er viktigst når det ikke er forhold til å få tørka graset til 30–35 % tørrstoff før innlegging/pressing og målsetninga er en høyest mulig grovfôrbasert ytelse. Da vil et syremiddel sikre at sukker og AAT bevares bedre.

Når det høstes proteinrikt høyfordøyelig gras er det flere argumenter for å tilsette et syremiddel. Proteinrikt gras har høy buffer-effekt. Det betyr at det er vanskelig å senke pH raskt nok for å sikre rett gjæring. Når det i tillegg har god fordøyelighet så har gjæringsbakteriene litt vel gode forhold for å produsere mye gjæringsprodukter på bekostning av sukker, protein og fiber.

Statistikken fra FAS viser tydelig at sukkerinnholdet er høyere der det er brukt syre- eller saltbasert ensileringsmiddel, enn i rundball uten tilsatt ensileringsmiddel (se figur 1). I tillegg er AAT-verdien høyest på surfôr-analyser der det er brukt syremiddel (se figur 2).

AAT-verdien i grovfôret er svært viktig for å stimulere kyrne til å melke i stedet for å legge på seg når man skal basere melkeproduksjonen på en høy grovfôrandel. Det er sjelden at AAT-tilførselen er begrensende når kraftfôrbruken ligger på rundt 30–35 kg kraftfôr pr. 100 kg melk (gjennomsnittet i Kukontrollen). Er målet under 30, så blir AAT-verdien på grovfôret desto viktigere for å sikre en melkedrivende rasjon.

«for lav dosering av ensileringsmidler (både syre- og saltbaserte midler) kan ha en ekstra ugunstig effekt»

Dosering

Et moment som har vist seg i forsøk, er at for lav dosering av ensileringsmidler (både syre- og saltbaserte midler) kan ha en ekstra ugunstig effekt. I enkelte tilfeller kan det gi dårligere gjæringskvalitet enn der det ikke er brukt ensileringsmiddel. Skal det brukes, så er det ekstremt viktig å ha riktig dosering. Følg anbefalt dosering fra produsenten.

Legg merke til i tabellen at ved maks dosering og tung rundball så brukes et 200-liters fat opp på 44 baller (se tabell 2). Desto våtere graset er og desto mer krevende forhold, økes anbefalt dosering. Dersom proteininnholdet er høgt kreves det også økt dosering sammenligna med lavt proteininnhold.

Hvordan er dine rutiner for å sjekke at du bruker riktig mengde? Bruk gjerne en rådgiver for å sparre med og finne riktig dosering.