Et spennende avlsår

2025 har gått inn i historien som rekordenes år. Avlsframgangen endte på 7 avlsverdipoeng. For å sette det i perspektiv har vi nå nesten like rask avlsframgang på fem år som vi før hadde på 20. Antallet GS-prøver fortsetter å stige, og vi har nå over 314 000 dyr som er Genotypet.

Året vi er inne i bør også bli et svært spennende år for NRF-avlen. Forutsatt av overgangen fra Kukontrollen til Eana360 går som forventet skal vi endelig få indeks for fôrutnytting og etter hvert også metan. Selv om egenskapene i første omgang ikke tas inn i avlsmålet vil indeksene kunne brukes i avlsplanlegging i besetningene. Begge egenskapene har økonomisk betydning, og med Bovaer parkert vil storfeavlen bli enda viktigere for landbrukets muligheter til å nå sine klimamål.

Etter at det en periode gikk litt trått har det nå virkelig blitt fart i framgangen for kollethet. Genfrekvensen for kollethet økte med 7,5 prosent siste året, og i marspulja i år var 18 av 23 eliteokser kollet og hele 12 homozygot kollet. Endelig kommer det i løpet av året også en holdbarhetsindeks for jur. Foreløpig er det for lite registreringer av jurslipp til benytte det direkte, og indeksen som kommer er basert på data fra eksteriørvurderingene.

Også på avlsverdiberegning av melk skjer det i år spennende ting. Overgangen til testdagsmodell vil åpne muligheter for å beregne avlsverdier på laktasjonskurvas form. Selv om trenden er at NRF-kua får ei litt flatere og mer utholdende laktasjonskurve, vil direkte seleksjon for en slik egenskap få stor betydning for utviklingen.

GS-avlsverdiene blir mer og mer sikre. Da er det avgjørende å tørre å stole på disse verdiene når en velger hvilke kviger og kyr det skal brukes REDX på. Det er ingen tvil om at å la genetiske verdier styre seleksjonen i besetningen er det som gir den største avlsframgangen.

Selv om avlsframgangen de siste fem årene har vært størst på melk, jureksteriør og holdbarhet er det ingen grunn til å ta noen hvileskjær. Styret i Geno har på sin studietur til USA fått klare tilbakemeldinger om at melk er avgjørende for å lykkes i det markedet. Mye tyder på at ytelse bare blir en viktigere og viktigere konkurransefaktor også i det norske markedet.

«ytelse bare blir en viktigere og viktigere konkurransefaktor»

Ønsket fra de store øko-besetninger i USA, som er det markedssegmentet der NRF har størst framgang, er at NRF må bli en mer uniform rase. Bøndene mener for mye variasjon reduserer effektiviteten i produksjonen. Også i det norske markedet vil dette være interessant. Selv om jureksteriøret på NRF-kua har har blitt mye bedre er variasjonen fortsatt for stor.

Med en innavlsutvikling på et svært gunstig nivå drister vi oss til å banne litt i kirka. Vi tror det bør diskuteres om ikke NRF-avlen en periode kunne slakke litt på innavlskravene for å oppnå et mer uniformt rasepreg. Et krafttak for mindre variasjon i jureksteriør og enda høyere trykk på melk tror vi er verdt å vurdere. Ikke kun med tanke på eksporten, men like mye for norske markedet.