Stor økning i GS-prøver i 2025
Vi har hatt en stor økning av antall genotypede dyr fra 2024 til 2025. Dette er veldig positivt både for bonden og for Geno. Genotyping av hunndyr gir et bedre grunnlag for avlsplanlegging i egen besetning, og styrker også sikkerheten på avlsverdiene.
.jpg)
Genotyping av alle kvigekalver gir det beste grunnlaget for avlsplanlegging besetningen. Som en bonus får en bekreftet slektskap, genetisk hornstatus og om kalven er bærer av enkeltgener som har negativ effekt på fruktbarheten.
I 2024 ble det genotypet 36 583 dyr, mens tallet økte til hele 47 431 i 2025. Av disse var 38 608 hunndyr, en tydelig vekst sammenlignet med 27 758 genotypede hunndyr året før. Nesten halvparten av GS-prøvene som ble sendt inn for hunndyr i 2025 kom fra elektroniske (gule) GS-merker.
Denne utviklingen er svært positiv for avlsarbeidet. Jo flere dyr som genotypes i populasjonen, desto høyere blir sikkerheten på avlsverdiene. I løpet av høsten ble dessuten kalv nummer 300 000 genotypet – en milepæl omtalt i Buskap 8–2025 (se buskap.no->utgaver). Totalt er nå 314 802 dyr genotypet siden vi begynte med genotyping.
Enklere og raskere å sende inn GS-prøver
Høsten 2024 åpnet vi opp for å sende inn GS-prøver med melkebilen. Dette gjør det mye enklere å sende inn prøvene, og vi mottar prøvene raskere.
Vi innførte samtidig muligheten til å benytte elektroniske GS-merker for NRF. Med disse merkene kan man fortløpende ta GS-prøver samtidig som man merker kalven. Denne løsningen gjør det enklere og billigere å rutinemessig GS-teste alle NRF-kvigekalver så fort de er født. Det er imidlertid viktig at kalven også meldes inn raskt. Hvis ikke blir prøven liggende hos BioBank fram til kalven er innmeldt.
Godt grunnlag for avlsplanlegging med genotyping
Når man genotyper dyr i besetningen, får man mer pålitelige og presise avlsverdier. Dette gir derfor et godt grunnlag for avlsplanlegging i egen besetning. I tillegg kan man kontrollere at dyret faktisk har riktig far og mor registrert (forutsetter at mor er genotypet). Man får også vite genetisk hornstatus, samt om dyret er bærer av enkeltgener med negativ effekt på fruktbarhet (BTA12, AH1, BTA8H). Disse er bare problematiske når begge foreldrene er bærere, og derfor kan genotyping bidra til å unngå slike kombinasjoner.
Hvor lang tid tar det før man får svar?
Fra BioBank mottar prøvene, går det normalt 4–8 uker før man får resultater. BioBank sender prøver til analyse hos Neogen i Skottland en gang per uke. Deretter tar analysen og beregning av avlsverdier 2–3 uker.
Svartid på 8 uker tar høyde for at prøven feiler i analysen og derfor må analyseres på nytt, samt uforutsette hendelser (for eksempel feil i data eller avlsverdiberegning). Hvis det ikke er mulig å få resultater fra DNA-prøven som er sendt, sendes det ut et nytt prøveutstyr til produsent for ny genotyping av dyret. Nytt prøveutstyr for regenotyping er kostnadsfritt.
Les mer om genotyping på: www.geno.no/genotyping

