Storfeinteresse, fag og fellesskap
Storfetreff 2026 ble arrangert på Oset fjellhotell på Golsfjellet 16.-17. januar. Her er det privat initiativ bak, med Brit-Ellen Bøhn og Ole Anders Hodnungseth i spissen. 60-70 deltakere fikk servert fagforedrag med god bredde, fagstands, god mat og supre skiforhold.
.png)
Når siste slåtten er tatt og beitesesongen over, kommer en periode med stort tilbud av fagarrangement og mulighet til å fylle på med ny kunnskap, inspirasjon og trivelig samvær med kollegaer fra hele landet. Storfeentusiaster fra forskjellige organisasjoner og bakgrunner arrangerer og plukker aktuelle tema og lokasjoner som passer godt for faglig påfyll og høyt verdsatte pustehull i en travel driftshverdag. Dyrevelferd, økonomi og effektiv drift står høyt på dagsordenen i alle sammenhenger. I januar har Storfetreff og Holsteinkongressen gått av stabelen. For deg som ikke hadde anledning til å bli med denne gangen, kommer en ultrakort oppsummering av noen av faginnleggene her.
Storfetreff 2026
Om kalv og kvigeoppdrett
Dr. Anna Catharina Berge, svensk veterinær
.jpg)
Frisk og tilfreds kalv er nødvendig for god fruktbarhet og produksjon som kvige og ku. Råmelken er mye bedre enn dyre handelsprodukt både for immunforsvar og energi. Gi 3-4 liter innen 4 timer, nye 3-4 liter innen 8-10 timer og 2-3 liter 6-8 timer seinere. Bruk gjerne sonde.
Bruk overgangsmelken. Mål tilvekst. Ca 800 gram/dag er bra. God ernæring har stor betydning for jurutviklingen, så for hver 100 gram tilvekst på kalv før avvenning, får du ca. 150 liter mer melk i 1. laktasjon.
Kalv i kua i tide - ikke bare ”timing”
Anne Hege Hunskaar Tajet, veterinær i Gen0
Egg- og sædcellenes modningstid, transporttid og levetid er grunnlaget for anbefalt insemineringstidspunkt. Når dyra viser brunst og ikke tar seg, er negativ energibalanse vanligste årsak, men også høye eller lave ureanivå og dårlig mineralstatus.
Når dyr ikke viser brunst, skyldes det også ofte negativ energibalanse og mineralmangel, men også lite lys og uheldige forhold for dyr som er lavt på rangstigen. Opptak av foredraget ligger på geno.no.
Storfeets betydning for fremtidens landbruk og mål om 50 prosent sjølforsyning
Konrad Kongshaug, 2. nestleder i Norges Bondelag
Selvforsyningsgraden har falt. Melk og kjøtt fra storfe er svært viktig framover fordi det kan produseres på norske ressurser. Vi må være tilpasningsdyktige og produsere det markedet etterspør. Markedsordninger og konkurransevern er avgjørende. Produsentene må ha felles interesse av norsk landbruk og blir sterkere ved å være samstemte i kommunikasjon mot forbruker.
Metanhemmere – sunn vitenskap eller tukling med kua?
Kim Wiggo Weiby, fagsjef bærekraft/klima i Animalia
Metan er en kraftig klimagass som er internasjonalt prioritert å redusere. Metan fra storfe brytes ned på 10-12 år og inngår i et biologisk kretsløp, i motsetning til fossilt CO2 som akkumuleres i atmosfæren svært lenge. Metanhemmere kan internasjonalt gi 10-30 prosent reduksjon i utslipp fra storfe. De forutsettes at de ikke skal gi helsefare for bonden som skal tildele det eller for forbruker ved rester i melk/kjøtt. Animalia deltar i forskningsprosjekt med testing på norske forhold. Årsak til negative erfaringer fra Danmark er ikke endelig avklart, men kan ha sammenheng med rasjonskomponenter. Med høy rapsandel har en funnet høye svovelverdier som kan påvirke både vommiljø, helse og ytelse. Debatt bør baseres på fagkunnskap.
Bedre grovfôr – hvordan redusere kraftfôrkostnaden
Tonje Eilerås, fagsjef formel (Felleskjøpet)
.jpg)
Ta fôrprøver og bruk resultatene til å justere fôrplan og velge kraftfôr. Ved høy kraftfôrandel reduseres grovfôropptaket. Er grovfôret bedre enn i fjor, våg å trappe ned kraftfôret! Trappe ned kraftfôret når marginaleffekten av ekstra tildeling avtar. Dette har stor økonomisk betydning. Ved å velge riktig kraftfôr til grovfôrkvaliteten du har, kan du spare flere hundre kr pr. ku.
Fjorårets unge bonde
Thea og Jørgen Kvam
.jpg)
Disse to unge bøndene har vektlagt praktiske grep for en mer effektiv hverdag, både med hensyn til arbeidsflyt og utnytting av utmark og beiter. De har store planer, men ser viktigheten av å kunne være åpne for endringer. Å gå inn i samdrift har vært nyttig både for arbeidskapasitet og fellesskap og bedre beslutningsgrunnlag. «Møt hverdagene med realistisk optimisme! Stå i det, finn løsninger og bygg en drift som tåler både kaos og endringer!»
Norsk holstein kongress
Årets holsteinkongress fant sted på Scandic Hell på Værnes 30. januar til 1. februar. Styret i foreningen sto bak et flott arrangement. 250 deltakere ble effektivt geleidet gjennom en flott fagdag med foredrag og fagstands og én dag med gårdsbesøk og årsmøte med prisutdelinger.
.jpg)
«Det sterke fôret»:
Hvordan skal vi utnytte dette i praksis?
Rune Loestuen, produktsjef drøvtyggerfôr, Felleskjøpet Agri
«Det sterke fôret» er tidlig høsta, har høy fordøyelighet (> 75 prosent), bra proteininnhold (>16 prosent) og god gjæringskvalitet. For å oppnå god kvalitet, fortørk til ca. 30 prosent tørrstoff og bruk ensileringsmiddel. Dette gir fôr med høyere AAT-nivå, og en kan da utnytte kraftfôr med lavere AAT-nivå og høyere andel norsk korn. Ulempen er at NDF ofte er lavt på så tidlig høsta gras, og passasjehastigheten blir rask. En må kombinere ulike grovfôrkvaliteter og fôrslag for å balansere ut fiber, energi og protein slik at også behov for struktur ivaretas.
Drift, avl og okser
Niels Erik Haahr, eier av Anderstrup Holstein og AI Total Danmark
Haahr driver en gård med 575 kyr i Danmark og har hatt avls- og utstillingsinteresse hele livet. Besetningen brukes nå som et utstillingsvindu for AI Total Danmarks okser. Her drives aktivt avlsarbeid både gjennom import av avlsdyr og embryo, og salg av sæd, embryo og livdyr bidrar sterkt til bedriftens økonomi. - Gode rutiner er veien til høy ytelse og høyt dekningsbidrag, sa Niels Erik Haahr.
Det oppsummerer i én setning det begge arrangement hadde fokus på. Et utmerket råd!
Kalv – de første 6 månedene
Dr. Anna Catharina Berge, svensk veterinær
God tarm- og lungehelse er avgjørende for sunn vekst. Bygg opp sterk tarmhelse og god motstand mot smitte. Kviger som har lungefortetninger som følge av infeksjoner, produserer mer enn 500 liter mindre melk i 1. laktasjon. - Alle dyr under ett tak er en oppskrift på lungebetennelse, sa Anne Catharina Berge.
Bruk gjerne en mykotoksinbinder og melkesyrning med Kefir. Myseprotein har bedre fordøyelighet og gir større tilvekst enn skummetmelk. Gi vann og kalvemüsli fra første dag. Vann er nødvendig for fordøyelsen i vom. Kalver som drikker vann har bedre tilvekst. Gi varmt vann ca. 10 minutter etter fôring. Oppstalling 2 og 2 eller i grupper øker kraftfôropptaket. Ved avvenning skal kalven ete 1 – 1,5 kg kraftfôr pr. dag.
Førstehjelp – feilstilling og fødsel. Hva kan vi ordne selv og når bør dyrlegen kontaktes?
Anne Hege Hunskaar Tajet, veterinær i Geno
Ved fødselsvansker er det viktig å rette feilstillinger før en begynner å dra i kalven. De enkle feilstillingene kan en ofte rette selv – bøyde albuer, et tilbakebøyd framkne eller has. Husk at frambein har to ledd som bøyer samme vei, mens bakbein har to ledd som bøyer hver sin vei. Beskytt livmoren mot skarpe fôsterdeler ved å legge hånden rundt klauven og på framkne/has. Skyv litt inn for å gi bedre plass til å rette ut beinet. Kjenn etter tidlig ved mistanke om trøbbel! Ved vanskelige feilstillinger bør du ringe dyrlegen tidlig for enklere fødselshjelp og mindre påkjenning på kua.
«Gode rutiner er veien til høy ytelse og høyt dekningsbidrag»
Usynlig svinn – en gullgruve?
Ingvild steinnes luteberget, rektor ved vinterlandbruksskolen
Svinn kan utgjøre store summer. - Ta tak i det du ikke gjør så bra! Det lønner seg! Ofte er det like dyrt å gjøre ting feil som rett, og en får vesentlig bedre økonomi av å gjøre det rett, sa Ingvild Steinnes.
Status: 50 prosent av nykalva kyr i Norge har skjult sjukdom etter kalving. Snitt innkalvingsalder er 25,7 måneder. 37 prosent av kyrne slaktes etter første kalven. Snittavling i landet er 5-600 gram tørrstoff/ dekar og utnyttelse av husdyrgjødsel varierer fra 80 – 0 prosent. Her er det mye å hente!
Eksempel på svinnkontroll: For husdyrgjødsel gjelder det å utnytte nitrogen (N) best mulig. Det er størst andel uorganisk N i husdyrgjødsel, og den er direkte tilgjengelig for plantene. Ved gjødsling må møkka raskt i kontakt med jorda, så ikke N fordamper til lufta. Bruk av slange- eller stripespreder og lav tørrstoffprosent er gunstig. Kjør ut møkka når det er lite vind og tidlig om våren.
Gjødsling har stor betydning for proteininnhold i grovfôret. Med proteininnhold under 13 prosent taper du avling. Med proteininnhold under 15 prosent trengs ekstra, innkjøpt protein til melkeproduksjonen. Er proteinprosenten for høy, blir fôret vanskelig å ensilere. Gjødsle passe og legg ut husdyrgjødsla slik at du får mest mulig ut av den!
Celletall – betydning og forebygging
Kay Arne Aarseth, veterinær
.jpg)
Celletall varierer med rase, laktasjon, tidspunkt i laktasjonen med mere. Hvilke bakterier som dominerer i speneprøvene, forteller det noe om årsak hvis celletallet er høyt.
Celletall kan ikke behandles med penicillin, sa Kai Arne Aarseth.
Ta speneprøver ved all mastittbehandling, ved tegn til mastitt eller av de som står med høye celletall ved avsining.
Bakterier er ofte til stede i en akuttfase, men på seinere stadium kan de forsvinne. Immunforsvaret trenger litt tid på å rydde opp. Bruk Godt jur-strategi og samarbeid med en veterinær.