Genetisk utvikling

Den genetiske utviklingen for denne egenskapen er vist i figur 2. Det tar en generasjon fra innføring av nye egenskaper til man begynner å se framgang og dette forklarer den at framgangen ikke gjør seg gjeldende før 2019–2020. Kurva gjør en liten dipp ned i 2024. Dette kan vanskelig forklares med annet enn at eliteokseårgangen bak disse dyra tilfeldigvis var litt svakere for korketrekkerklauv.

Fenotypisk utvikling

Den fenotypiske utviklinga er vist i figur 3. Vi ser en fin nedgang i korketrekkerklauv for første laktasjonskuer, og dette stemmer overens med den genetiske trenden. Det er derimot overraskende å se at utviklinga har vært ulik for de tre laktasjonsnumrene. For 2. laktasjon ser vi en ganske flat utvikling, mens vi for 3. laktasjon ser en økning i andel dyr med korketrekkerklauv. Vi veit at det er flest registreringer fra 1. laktasjon og at disse dermed vil dominere avlsverdien, Man kan spørre seg om korketrekkerklauv i de ulike laktasjonene bør betraktes som delvis ulike egenskaper med korrelasjoner vesentlig under 1,0.

«Klauvhelse har i dag 4 prosent vektlegging i avlsmålet, hvorav korketrekker- klauv utgjør 53 prosent »

Vi må også ta i betraktning at arvbarheten for korketrekkerklauv er anslått til 5,7 prosent i 2015. Det betyr at 94 prosent av variasjonene skyldes andre forhold en genetikk. Tolkningen av fenotypeutviklinga bør også sees i lys av dette. I og med datamengden har økt så kraftig, besetningsstrukturen har endra seg i retning større enheter og andelen lausdriftsfjøs har vi planer om å reberegne arvbarheten. En høgere arvbarhet vil bety at dyrets egen observasjon vektlegges sterkere i forhold til observasjoner gjort på slektninger.