Fra målinger under praktiske forhold – til nye genomiske avlsverdier

Beregningene er basert på data fra 14 vanlige norske fjøs som er med i Geno sitt fôreffektivitets­prosjekt, der fôropptak og metan­utslipp måles fortløpende. Grov­fôret analyseres ukentlig for blant annet tørrstoffinnhold, og metanutslipp måles ved hjelp av en GreenFeed-maskin. Data over­føres daglig til Genos database, og gir oss blant annet informasjon om kuas daglige fôropptak og metanutslipp.

Hvilke egenskaper har vi beregnet avlsverdier for?

Tørrstoffopptak (TS) er summen av hvor mye tørrstoff kua spiser per dag totalt fra grovfôr og kraftfôr, og metanutslipp (CH₄) er det daglige metanutslippet målt i kuas utpust. Førstnevnte er i kilo og sistnevnte i gram per dag.

Dagens eliteokser - viser genetisk variasjon for metan og fôr

Tabell 1. viser en oversikt over dagens eliteokser og deres avls­verdier for de nye egenskapene tørrstoffopptak (TS) og metan (CH₄). I tillegg viser tabellen to sammensatte indekser som setter avlsverdiene for fôr- og metanegenskapene i sammenheng med avlsverdien for energikorrigert melk (EKM): TS/EKM og CH₄/EKM. Tabellen viser også avls­verdien for kg melk og samla ­avlsverdi.

Alle avlsverdiene er standardisert til gjennomsnitt 100 og standardavvik 12 og skalaen er slik at høy verdi er gunstig. Høy avlsverdi = lavere fôropptak (TS) eller lavere metanutslipp (CH₄).

Listen er sortert fra høyest til lavest avlsverdi for metan. Det er oksene 12503 Grude og 12478 Garvikingen som fremstår som oksene med best genetisk anlegg for lavest metanutslipp og lavest fôropptak. Når avlsverdiene ses i forhold til avlsindeks for energikorrigert melk (EKM) blir bildet litt annerledes. Da er det henholdsvis 12495 Staurset og 12493 Tveraaen som kommer best ut. 12492 Vigdal har nest beste avlsverdi for TS.

Tabellen viser at flere okser har relativt høye avlsverdier for både TS og CH₄, men også for melke­ytelse. At det finnes okser som er gode på alle egenskapene, er lovende med tanke på fremtidig seleksjon.

Selv om det er ugunstige genetiske sammenhenger mellom ytelse og fôropptak, og mellom ytelse og metanutslipp vil det likevel finnes dyr som har gode gener for alle egenskapene. Et eksempel er nettopp 12503 Grude, som har avlsverdier høyere enn snittet for både ytelse, CH4 og TS, med en samla avlsverdi på 54.

Tidligere eliteokser med døtre med fôr -og metan

Tabell 2. viser avlsverdiene til tid­ligere eliteokser som har døtre med målinger av fôropptak og metanutslipp. Oksene er ikke lenger er i bruk, men har ti eller flere døtre med gode målinger for egenskapene. Tabellen viser vi de fem oksene med høyest TS-avls­verdi. Tre av oksene er også blant topp-fem lista for høyest CH4 avlsverdi som vises i tabell 3 (11809 Sodstad, 11992 Riste og11917 Neteland).

Når blir avlsverdiene for fôr og metan tilgjengelige?

Avlsverdier for fôr og metan skal beregnes samtidig med avls­verdier for andre egenskaper. Målet er at dette skal være på plass i løpet av 2026.

Hva betyr dette for deg som er bonde?

Det betyr at du kan bruke avlsverdiene for fôr og metan som en del av beslutningsgrunnlaget når du velger okser fra oksekatalogen. Disse verdiene gir ny informasjon om fôrutnyttelse og metanutslipp, i tillegg til egenskapene du allerede kjenner.

På sikt er målet å innlemme fôr- og metanavlsverdier i Geno avlsplan. Dette ligger noe fram i tid, men vil gi et bedre grunnlag for å velge dyr som er mer effektive når det gjelder fôrforbruk og metanutslipp. Over tid kan dette bidra til bedre fôrutnyttelse på dyra i din besetning.

Vektlegging av de nye egenskapene i selve avlsmålet kommer først senere. Før det er det viktig å følge utviklingen over tid og sikre at avlsverdiene fungerer som ønsket i praksis.