Storfeprodusenten i sentrum

Solveig Goplen

Raus, ryddig og raskt til poenget.

Solveig Goplen har vært med i redaksjonen som skribent i alle årene fra 2004 til 2025.

Hun beskriver Rasmus som raus, ryddig og målrettet.

«Rasmus er en god lytter.»

«Rasmus er ‘lett å lure’. Ute på reportasje hos bonden kommer han hjem med ei hel notatblokk — så da blir det litt sorteringsjobb.»

«Rasmus er ikke glad i lange fag­saker med lange innledninger — kom raskt til poenget.»

Der ligger også et redaksjonelt ­prinsipp som mange lesere har hatt glede av. En artikkel skulle ha innhold, framdrift og retning. Lange innledninger fikk sjelden stå i fred når rødblyanten kom fram.

Men samtidig sier det også noe mer om redaktøren at han selv kommer hjem fra reportasje med notatblokka full. Det forteller om evnen til å få folk i prat. Og en oppriktig interesse for livet og arbeidet ute på gårdene.

Tor-Arne Sletmoen

Faglig tung, menneskelig trygg

Rasmus har gjennom årene hatt en rolle som har strukket seg lenger enn selve bladet. Tor-Arne Sletmoen, leder i SpermVital, beskriver ham som kunnskapsrik, punktlig og pliktoppfyllende.

«Han har bidratt til utviklingen i SpermVital gjennom styrearbeid utført på en veldig god måte.»

«Alt dette kombinert med at han er en trivelig kar gjør at vi kommer til å savne han i debatten til beste for næringa.»

Sverre Bjørnstad

Sverre Bjørnstad, direktør i Innovasjon Norway Innlandet og tidligere kollega og leder for Rasmus i Geno i årene 1997–2020, beskriver ham med tre ord: engasjert, faglig og fremoverlent.

«Rasmus har hele tiden hatt storfeprodusenten i sentrum og formidlet fagstoff som har gitt merverdi og høy relevans for norske storfeprodusenter.»

«Rasmus har gjennom å spisse det faglige innholdet i Buskap bygget opp og befestet Buskap som Norges ledende fagblad for storfe.»

Hans Storlien

Hans Storlien, leder Kunde og Medlem i Geno, beskriver ham med ordene hel ved, faglig sterk og tillits­skapende.

- Utrolig sprek fyr, med masse energi. Han har vært en man kan regne med. En redaktør og kollega som ikke har søkt å være størst i rommet, men som likevel har satt tydelig avtrykk — både faglig og menneskelig. Når Rasmus først tar ordet når han alltid frem, oppsummerer Hans.

Reportasjene, folkene og «gammeldyrlegen»

Når han blir bedt om å trekke fram spesielle opplevelser fra over 20 år som redaktør og journalist, vegrer Rasmus seg for å peke på én reportasje framfor andre:

– Å møte så mange positive og faglig dyktige melkeprodusenter over hele landet har vært det aller beste ved jobben.

Han klarer ikke trekke frem enkeltpersoner, men han trekker frem et minne han husker spesielt: – Det var en opplevelse å være tilbake på gamle trakter i Harangsfjorden i Bindal, der jeg var på veterinærbesøk med legeskyssbåt, og bli omtalt som «gammeldyrlegen».

Der, i den lille historien, ligger også mye av varmen som har ­preget hans møte med folk. ­Rasmus har reist landet rundt og sett hvor viktig melk og storfekjøtt er — ikke bare som produksjon, men som bærebjelke i lokalsamfunn og kulturlandskap.

– Reportasjereisene rundt i landet og treffe så mange utrolig dyktige storfebønder har vært selve ­krydderet i jobben. Det å se hvor viktig melk og storfekjøtt er for å opprettholde livet i lokalsam­funnet og holde kulturlandskapet i hevd, er noe som gjør inntrykk og som jeg tar med meg.

«– Reportasjereisene rundt i landet og treffe så mange utrolig dyktige ­storfebønder har vært selve krydderet i jobben.»

Et mer datadrevet fjøs — og nye skillelinjer i avlen

Rasmus har fra nært hold observert en næring i kraftig endring. Vi spurte om han vil deler moen ­tanker om hvordan han tror den norske storfe-produksjonen og avlsarbeidet vil utvikle seg fremover?

Selv trekker han fram teknologiutviklingen som det mest gjennomgripende.

– Hvem hadde trodd at robot­melking skulle få et slikt omfang? Og så har vi automatisering, robotteknologi til fôring og gjødselskraping og en rivende ut­­vikling i sensorteknologi.

Ser han framover, er han tydelig på at presisjonsteknologiene vil prege næringa stadig sterkere:
– Driften vil i økende grad være datadrevet. Spørsmålet er om vi klarer å samle alle data og kna dem til noe bra. Vil ulike aktører verne om sine data, eller får vi til et samarbeid på tvers til alles ­felles beste?

Han mener det blir avgjørende å ta i bruk innovasjoner som faktisk gir gevinst — og å gjøre det på riktig tidspunkt. Samtidig peker han på en utfordring: Næringa blir stadig mer kapitalkrevende.

I avlsarbeidet ser han også tydelige utviklingslinjer:
– Avlen er snudd helt på hodet, sier han. – Vi har gått fra ungokse- og eliteoksesæd, og eliteokser som allerede var slaktet da sæden ble sendt ut, til GS-testing, GS-avlsverdier, kjønnsseparert sæd og SpermVital. Bonden har fått mange flere tangenter å spille på i avlsarbeidet. GS-testing og REDX har snudd helt om på avlen på besetningsnivå.

– Jeg tror det om få år bare vil bli brukt kjønnsseparert sæd på de genetisk beste melkekyrne og kjøttfesæd, også kjønnsseparert, på resten. Kvigeoppdrettet vil bli redusert, og kjøttproduksjonen på melkebrukene vil øke. Samtidig vil egenskapen kjøtt få redusert betydning i NRF-avlen.

Han tror også det vil bli vanligere å kjøpe tjenester til grovfôrdyrking og høsting, mens bonden i større grad konsentrerer seg om det som skjer innenfor fjøsveggene. Kanskje vil flere sette bort kvigeoppdrettet til egne kvigepensjonater.

Og kanskje kommer det også nye nisjer:
– Kanskje får vi mer spesial­produksjon som kan gi merpris, som A2A2, beitemelk, grasfôra kjøtt eller betaling for andre ­komponenter i melka. Kanskje kan vi få teknologi som gjør at bonden kan prosessere melk på gården og hente ut spesielle ­komponenter til helsekost- eller legemiddelindustrien.

Samtidig peker han på en gledelig utvikling som går utover det ­tekniske og faglige: bondens ­status er hevet, og forståelsen for betydningen av nasjonal mat­produksjon har økt.

«– Behovet for faglig kunnskap, oppdatering og råd for å optimalisere drifta vil bare bli viktigere og viktigere. Buskap bør styrke seg videre digitalt og i nye kanaler.»

Ammunisjon til marginjakta

Når han blir bedt om å gi gode råd for Buskap videre, er svaret like tydelig som det er gjen­kjennelig:
– Behovet for faglig kunnskap, oppdatering og råd for å optimalisere drifta vil bare bli viktigere og viktigere. Buskap bør styrke seg videre digitalt og i nye kanaler. Men det viktigste suksesskriteriet er om Buskap lykkes med å forsyne bonden med innhold som kan fungere som ammunisjon til marginjakta, avslutter Rasmus.

En standard det blir lagt merke til

Det finnes mange måter å være redaktør på. Rasmus har valgt en form preget av faglig trygghet, nysgjerrighet, krav til kvalitet og respekt for leseren. Han har holdt storfeprodusenten i sentrum. Han har lyttet. Han har skjerpet stoffet. Han har løftet faget.

Når kollegaer omtaler ham som engasjert, ryddig, kunnskapsrik, hel ved og tillitsskapende, er det ikke høflige avskjedsord. Det er en presis beskrivelse av hvordan han har gjort jobben.

Rasmus Lang-Ree etterlater seg ikke bare mange årganger med Buskap og rundt 500 artikler fra egen penn. Han etterlater seg en redaksjonell standard — han har gjort Buskap til et fagblad som står sterkere fordi nettopp han har ledet det.

Det fortjener en hyllest.