Tredoblet antibiotikaresistens globalt

En analyse publisert i tidsskriftet Science dokumenterer alarmerende resistensutvikling.

Analysen er basert på nærmere 1 000 publikasjoner og upubliserte veterinære rapporter. Fokus er bakterier som kan gi sjukdom både hos dyr og mennesker (zoonoser). Globalt blir 73 prosent av all antibiotika brukt til dyr (i Norge er andelen langt lavere, ca. 11 prosent) og er en vesentlig driver av resistensutviklingen. Mellom 2000 og 2018 har andelen antibiotika som det blir påvist resistens mot i over 50 prosent av tilfellene økt fra 0,15 til 0,41 på kylling i utviklingsland og fra 0,13 til 0,34 på gris. Dette betyr at for 40 prosent av kyllinger og en tredjedel av svin vil antibiotika ikke ha effekt i mer enn halvparten av tilfellene. Økende velstand og endringer i kosthold i land med lave- og middels inntekter fører til økning i intensivt dyrehold og mer bruk av antibiotika. Lite restriktivt regelverk fører til økt forbruk også av antibiotika som burde vært reservert til humant bruk. 

Les oppsøaget på bovinevetonline.com

Norge best i klassen på lavt antibiotikaforbruk til dyr

Siste nytt

Sinkufôring kort fortalt

Bilde …

Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.

Holdbarhetsindeks jur kommer i 2026

Bilde …

Jurslipp er et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger, og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det.

Nå må de rett og slett bruke egen okse

Bilde …

Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».

Melk og øko-okser

Bilde …

Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.

Økonomisk gevinst av økt fôreffektivitet

Bilde …

Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.