Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
En analyse publisert i tidsskriftet Science dokumenterer alarmerende resistensutvikling.

Analysen er basert på nærmere 1 000 publikasjoner og upubliserte veterinære rapporter. Fokus er bakterier som kan gi sjukdom både hos dyr og mennesker (zoonoser). Globalt blir 73 prosent av all antibiotika brukt til dyr (i Norge er andelen langt lavere, ca. 11 prosent) og er en vesentlig driver av resistensutviklingen. Mellom 2000 og 2018 har andelen antibiotika som det blir påvist resistens mot i over 50 prosent av tilfellene økt fra 0,15 til 0,41 på kylling i utviklingsland og fra 0,13 til 0,34 på gris. Dette betyr at for 40 prosent av kyllinger og en tredjedel av svin vil antibiotika ikke ha effekt i mer enn halvparten av tilfellene. Økende velstand og endringer i kosthold i land med lave- og middels inntekter fører til økning i intensivt dyrehold og mer bruk av antibiotika. Lite restriktivt regelverk fører til økt forbruk også av antibiotika som burde vært reservert til humant bruk.
Les oppsøaget på bovinevetonline.com
Norge best i klassen på lavt antibiotikaforbruk til dyr
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.