En analyse publisert i tidsskriftet Science dokumenterer alarmerende resistensutvikling.
Analysen er basert på nærmere 1 000 publikasjoner og upubliserte veterinære rapporter. Fokus er bakterier som kan gi sjukdom både hos dyr og mennesker (zoonoser). Globalt blir 73 prosent av all antibiotika brukt til dyr (i Norge er andelen langt lavere, ca. 11 prosent) og er en vesentlig driver av resistensutviklingen. Mellom 2000 og 2018 har andelen antibiotika som det blir påvist resistens mot i over 50 prosent av tilfellene økt fra 0,15 til 0,41 på kylling i utviklingsland og fra 0,13 til 0,34 på gris. Dette betyr at for 40 prosent av kyllinger og en tredjedel av svin vil antibiotika ikke ha effekt i mer enn halvparten av tilfellene. Økende velstand og endringer i kosthold i land med lave- og middels inntekter fører til økning i intensivt dyrehold og mer bruk av antibiotika. Lite restriktivt regelverk fører til økt forbruk også av antibiotika som burde vært reservert til humant bruk.
Les oppsøaget på bovinevetonline.com
Norge best i klassen på lavt antibiotikaforbruk til dyr
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
