Dyrevernalliansen vurderer dyrevelferden i Norge

Selv om båsfjøs på sikt skal fases ut er Dyrevernalliansen kritisk til at Norge har høyere andel kyr på bås enn land de har sammenlignet med. I Norge er 44 prosent av melkekyrne på bås, mens det i Nederland er mindre enn 3 prosent og i Storbritannia mindre enn 1 prosent. I Sverige er 27,5 prosent av melkekyrne på bås og i Danmark 10 prosent. Dyrevernalliansen argumenterer for at dette viser at strengt regelverk (forbud mot båsfjøs med overgangsordning) ikke er noen garanti for bedre dyrevelferd. De mener også at overrepresentasjon av båsfjøs blant mindre besetninger, viser at små gårder ikke nødvendigvis har god dyrevelferd,

Norge og Sverige er de eneste av de landene som er undersøkt i rapporten som har offentlig krav om at kyr skal slippes på beite. Det norske kravet er 56 dager (unntak for fjøs bygd før 2014 med manglende beitearealer), mens kravet i Sverige er fra 60 til 120 dager avhengig av landsdel. Hverken i Norge eller andre europeiske land er det noen god statistikk for beitebruk, slik at tallene som presenteres er basert på ekspertvurderinger. Danmark kommer dårligst ut med bare 25 - 30 prosent av melkekyrne på beite i 2014.  Storbritannia kommer best ut med 92 prosent av kyrne på beite. For Norge anslår rapporten at 76,5 prosent av kyrne er på beite i 12 - 16 uker. Regelverket åpner opp for unntak og dispensasjoner fra regelverket og det oppgis med Tine-rådgivere som kilde at opp mot 50 prosent av gårdene i enkelte områder velger bort beite. Tall fra Mattilsynet viser at det i 2017 var brudd på beite- og mosjonskravet hos 17 prosent av de inspiserte storfebesetningene. Dyrevernalliansen er kritisk til at ikke andelen kyr på beite er høyere og at beitetiden ikke er lenger, selv om de innser at klimatiske forhold kan være en begrensende faktor.

Les rapporten

Aktuelt om beite i Buskap nr. 4

Siste nytt

Kvigeoppdrett, ytelse og holdbarhet

Hvor godt vokser kvigene, og er det noen sammenhenger mellom brystomfang ved første kalving, ytelse og holdbarhet?

Allsidig eng øker avling og reduserer nitrogenbehov

En internasjonal undersøkelse publisert i Science viser at blanding av grasarter, belgplanter og urter øker produktiviteten, reduserer N-behovet og er klimamessig fordelaktig.

Opplevde låvebrann – bygde nytt landbruksbygg i massivtre

Ulende sirener og blålys som reflekteres i snøen. Tett røyk og flammer som sluker alt de rører ved. Vinduer som knuser i tusenvis av små glassbiter. I januar 2024 utspiller det seg et mareritt hos Leif Reier Tønneberg på Salerud gård i Aurskog Høland.

Proteinboosting: Veien til høyere ytelse og bedre proteinutnyttelse

Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.

Friske dyr og fornøgde bønder i nytt fjøs

På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.