Dyrevernalliansen vurderer dyrevelferden i Norge

Selv om båsfjøs på sikt skal fases ut er Dyrevernalliansen kritisk til at Norge har høyere andel kyr på bås enn land de har sammenlignet med. I Norge er 44 prosent av melkekyrne på bås, mens det i Nederland er mindre enn 3 prosent og i Storbritannia mindre enn 1 prosent. I Sverige er 27,5 prosent av melkekyrne på bås og i Danmark 10 prosent. Dyrevernalliansen argumenterer for at dette viser at strengt regelverk (forbud mot båsfjøs med overgangsordning) ikke er noen garanti for bedre dyrevelferd. De mener også at overrepresentasjon av båsfjøs blant mindre besetninger, viser at små gårder ikke nødvendigvis har god dyrevelferd,

Norge og Sverige er de eneste av de landene som er undersøkt i rapporten som har offentlig krav om at kyr skal slippes på beite. Det norske kravet er 56 dager (unntak for fjøs bygd før 2014 med manglende beitearealer), mens kravet i Sverige er fra 60 til 120 dager avhengig av landsdel. Hverken i Norge eller andre europeiske land er det noen god statistikk for beitebruk, slik at tallene som presenteres er basert på ekspertvurderinger. Danmark kommer dårligst ut med bare 25 - 30 prosent av melkekyrne på beite i 2014.  Storbritannia kommer best ut med 92 prosent av kyrne på beite. For Norge anslår rapporten at 76,5 prosent av kyrne er på beite i 12 - 16 uker. Regelverket åpner opp for unntak og dispensasjoner fra regelverket og det oppgis med Tine-rådgivere som kilde at opp mot 50 prosent av gårdene i enkelte områder velger bort beite. Tall fra Mattilsynet viser at det i 2017 var brudd på beite- og mosjonskravet hos 17 prosent av de inspiserte storfebesetningene. Dyrevernalliansen er kritisk til at ikke andelen kyr på beite er høyere og at beitetiden ikke er lenger, selv om de innser at klimatiske forhold kan være en begrensende faktor.

Les rapporten

Aktuelt om beite i Buskap nr. 4

Siste nytt

Friske dyr og fornøgde bønder i nytt fjøs

På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.

Bovaer-problemer kan skyldes dårlig blanding av fôret

Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.

Tid for kalv – tid for å lykkast

Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.

Hvordan er holdbarheten på melkekyrne i din besetning?

Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.

Alle piler peker oppover

Nytt fjøs og spisset avlsstrategi kombinert med dyktige og dedikerte ansatte har gitt kraftig oppgang i ytelsen og avlsverdiene bærer bud om at oppgangen fortsetter.