I rapporten "Verden beste dyrevelferd?" har Dyrevernalliansen sammenlignet dyrevelferden for storfe i Norge med andre land.
Selv om båsfjøs på sikt skal fases ut er Dyrevernalliansen kritisk til at Norge har høyere andel kyr på bås enn land de har sammenlignet med. I Norge er 44 prosent av melkekyrne på bås, mens det i Nederland er mindre enn 3 prosent og i Storbritannia mindre enn 1 prosent. I Sverige er 27,5 prosent av melkekyrne på bås og i Danmark 10 prosent. Dyrevernalliansen argumenterer for at dette viser at strengt regelverk (forbud mot båsfjøs med overgangsordning) ikke er noen garanti for bedre dyrevelferd. De mener også at overrepresentasjon av båsfjøs blant mindre besetninger, viser at små gårder ikke nødvendigvis har god dyrevelferd,
Norge og Sverige er de eneste av de landene som er undersøkt i rapporten som har offentlig krav om at kyr skal slippes på beite. Det norske kravet er 56 dager (unntak for fjøs bygd før 2014 med manglende beitearealer), mens kravet i Sverige er fra 60 til 120 dager avhengig av landsdel. Hverken i Norge eller andre europeiske land er det noen god statistikk for beitebruk, slik at tallene som presenteres er basert på ekspertvurderinger. Danmark kommer dårligst ut med bare 25 - 30 prosent av melkekyrne på beite i 2014. Storbritannia kommer best ut med 92 prosent av kyrne på beite. For Norge anslår rapporten at 76,5 prosent av kyrne er på beite i 12 - 16 uker. Regelverket åpner opp for unntak og dispensasjoner fra regelverket og det oppgis med Tine-rådgivere som kilde at opp mot 50 prosent av gårdene i enkelte områder velger bort beite. Tall fra Mattilsynet viser at det i 2017 var brudd på beite- og mosjonskravet hos 17 prosent av de inspiserte storfebesetningene. Dyrevernalliansen er kritisk til at ikke andelen kyr på beite er høyere og at beitetiden ikke er lenger, selv om de innser at klimatiske forhold kan være en begrensende faktor.
Aktuelt om beite i Buskap nr. 4
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
