Proteinboosting: Veien til høyere ytelse og bedre proteinutnyttelse
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
Beite er ofte lønnsomt er en av artiklene om beite du kan lese i Buskap nr. 4

Foto: Rasmus Lang-Ree
Beite er tenma i Buskap nr. 4 i år. Åse Flittie Anderssen skriver om beite og økonomi og skriver blant annet at tall fra Mjølkonomi viser at beite-energien koster ca. 30 prosent av energien i innhøsta grovfôr. Tine Optifôr vil beregne ca. 2 kg mindre kraftfôrbehov per ku per dag med beite sammenlignet med grassurfôr (viser 3 eksempler med tildig, middels og sent utviklingsstadium i graset).
Inger Gauslaa skriver om kalking på beite om forsøk i Rogaland der 2 ganger kalking med 50 kg kalk ga 100 kg meravling (tørrstoiff).
Kim Viggo Weiby kommer med tips for å unngå lav fettprosent/høyt ureainnhold på beite.
I Buskap nr. 4 kan du også lese om Brøttumbøndene som har etablert beiteområde på 6 000 dekar på skogsmark og gammel slåttemark.
Les artikkelen til Åse Flittie Anderssen (Beiting er ofte lønsamt)
Inger Gauslaa om kalking på beite
Kim Viggo Weibys artikkel Tid for beiteslipp
Reportasje om Brøttumbønder som har gjort hogstflater til produktive beiter
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.
Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.