Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Beite er ofte lønnsomt er en av artiklene om beite du kan lese i Buskap nr. 4

Foto: Rasmus Lang-Ree
Beite er tenma i Buskap nr. 4 i år. Åse Flittie Anderssen skriver om beite og økonomi og skriver blant annet at tall fra Mjølkonomi viser at beite-energien koster ca. 30 prosent av energien i innhøsta grovfôr. Tine Optifôr vil beregne ca. 2 kg mindre kraftfôrbehov per ku per dag med beite sammenlignet med grassurfôr (viser 3 eksempler med tildig, middels og sent utviklingsstadium i graset).
Inger Gauslaa skriver om kalking på beite om forsøk i Rogaland der 2 ganger kalking med 50 kg kalk ga 100 kg meravling (tørrstoiff).
Kim Viggo Weiby kommer med tips for å unngå lav fettprosent/høyt ureainnhold på beite.
I Buskap nr. 4 kan du også lese om Brøttumbøndene som har etablert beiteområde på 6 000 dekar på skogsmark og gammel slåttemark.
Les artikkelen til Åse Flittie Anderssen (Beiting er ofte lønsamt)
Inger Gauslaa om kalking på beite
Kim Viggo Weibys artikkel Tid for beiteslipp
Reportasje om Brøttumbønder som har gjort hogstflater til produktive beiter
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.