Beite er ofte lønnsomt er en av artiklene om beite du kan lese i Buskap nr. 4
Foto: Rasmus Lang-Ree
Beite er tenma i Buskap nr. 4 i år. Åse Flittie Anderssen skriver om beite og økonomi og skriver blant annet at tall fra Mjølkonomi viser at beite-energien koster ca. 30 prosent av energien i innhøsta grovfôr. Tine Optifôr vil beregne ca. 2 kg mindre kraftfôrbehov per ku per dag med beite sammenlignet med grassurfôr (viser 3 eksempler med tildig, middels og sent utviklingsstadium i graset).
Inger Gauslaa skriver om kalking på beite om forsøk i Rogaland der 2 ganger kalking med 50 kg kalk ga 100 kg meravling (tørrstoiff).
Kim Viggo Weiby kommer med tips for å unngå lav fettprosent/høyt ureainnhold på beite.
I Buskap nr. 4 kan du også lese om Brøttumbøndene som har etablert beiteområde på 6 000 dekar på skogsmark og gammel slåttemark.
Les artikkelen til Åse Flittie Anderssen (Beiting er ofte lønsamt)
Inger Gauslaa om kalking på beite
Kim Viggo Weibys artikkel Tid for beiteslipp
Reportasje om Brøttumbønder som har gjort hogstflater til produktive beiter
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
