Hogstflater endres til produktive beiter
Besetningene øker og sammen med forventa dyrkingskostnader på 25 000 per dekar er veien til produktive beiter mer overkommelig, selv om drømmen er å dyrke opp mer.
solveig.goplen@geno.no
Tekst og foto
Beiteområde i Ringsaker kommune i Hedmark
Beiteområde på 6 000 dekar etablert på skogmark og gammel slåttemark
1 150 beitende dyr i bygda
Fordelt på seks brukere
Aktuelle for å utvide ressursgrunnlaget på gården
I et tett husdyrmiljø på Brøttum sør for Lillehammer møtes en gjeng med entusiastiske bønder til lunsj hver uke. Målet er å skape et tett nettverk, dra veksler på ulike erfaringer og støtte og heie på hverandre foruten «å slå kjeft». I tillegg har de nå startet sin egen treningsklubb, der målet er å forbygge skader, bedre kondis og for noen å få kontroll på kiloene. Med et lokalt treningsstudio der de møtes er veien kort.
Nettverk utvikler produsentene. Mathias Syver Amb, Syver Amb, Tor Erik Haugen, Helge Bjugstad og Nils Einar Mæhlum.
6 000 dekar innmarksbeite
De siste 10 årene har denne gjengen hogd 6 000 dekar med skog/tidligere slåttemark. Inspirasjon har de hentet fra Jæren, der de kan skilte med store avlinger også på innmarksbeite. I dag går det om lag 1 150 dyr på området, fortrinnsvis ammekyr med kalv, kjøttfekviger og NRF-kviger. Anslagsvis mener de at de i gjennomsnitt beiter 300 FEm per dekar på de beste områdene. Suksessfaktoren er tidlig beiteslipp og romslig med areal slik at de unngå «ihjeltråkket» beitemark. Mye av arealet er steinrik morene med noe innslag av myr. Et godt tiltak er å grave dammer der det er vassrikt for å skaffe vann til dyra i tillegg til tørrlegging av området. Besetningene består av charolais og limousin.
Ugjødsla beiter
Beitene er i det store og hele ikke gjødsla, bortsett fra at noe av arealet har kjøreveger og muligheter for å spre husdyrgjødsel. Ettersom kjørevegene etableres så ser de for seg å spre frø sammen med møkka på områder med blottlagt jord. I tillegg veit de at de har en stor jobb å gjøre i forbindelse med kalktilstanden. Det er ikke tatt mange jordprøvene, men estimatet er at pH kanskje ligger rundt 5. Det aller meste av arealet er umulig å kalke med vogn så da er egentlig helikopter alternativet. Nå er de i dialog med NLR for å få et overslag over hva det vil koste, hvordan en legger opp ei slik kalking og hva slags forventninger en kan ha til produksjonsevnen på arealet.
Markdag i august 2018 i et beitelandskap med stor produksjonsevne.
Fresing av arealer
Til sommeren har de gjort avtale med firmaet Rubb og Stubb om å frese over et nyhogget areal. Forventingene er store til at det skal være mulig å få kjørt møkk, kalket og så grasfrø i etterkant. Med egen erfaring fra nydyrking vet de at kostnadene fort kommer opp i en pris på 25 000 kroner per dekar. Dette firmaet tilbyr å frese jord og stein for en brøkdel av prisen. I tillegg blir stubbene frest opp og blandet med jorda. Firmaet skal frese 250 dekar fordelt på flere brukere. Målet er å etablere ei mer langvarig eng med stort innslag av strandsvingel som de mener bør egne seg. Matheas Amb har prøvd sorten Swaig og har forventninger.
Snødekte beiteområder mer enn fem måneder i året kan ha en positiv klimaeffekt, forklart med albedo effekten.
Fôrkrise viser nye muligheter
Etter at Helge Bjugstad gikk mer og mindre tom for grovfôr i mars i 2018 ble fôrseddelen til oksene endret. Alkalisk behandlet korn sammen med tørrhalm er det som tilbys på fôrbrettet til de rasktvoksende dyra. Helge og resten av gjengen hadde vært på tur i Frankrike og stiftet bekjentskap med hvordan de la opp fôringa der. Fôrkrisa sommeren 2018 gjorde at flere så nødvendigheten av å finne nye måter å fôre på. Nå er det flere av karene som har god erfaring med å bruke behandlet korn i store mengder sammen med halm. Den lokale veterinæren har engasjert seg i å finne ut mer om vitamin og mineralstatus hos dyra som fôres på denne måten. Det er tatt ut blodprøver av grupper med dyr. De har hatt et oppfølgingsmøte sammen med veterinær og fôringsrådgivere fra Tine og Nortura. Oppsummeringa så langt er at en må være både påpasselig og kanskje også raus med mineraler. Det stemmer og godt med dyrekjøpte erfaringer fra oppstarten som ammekuprodusenter. Ammekyrne skulle fôres billig, og det ble altfor mange svakfødte kalver, tilbakeholdt etterbyrd og så videre.
Endra planer i kjølvatnet av krisa
Nå skisserer de en plan rundt lunsjbordet. Erfaringene med å fôre med alkalisk korn er udelt positive. Målet blir nå å dyrke fôrkorn på de gode arealene og perfeksjonere beitene med kalking, møkk og isåing. Tidlig beiteslipp med mødre med god produksjonsevne på mjølk, ispedd 25 prosent NRF vil være det perfekte mordyret. Når kalvene settes på sluttfôring på høsten vil de gjerne ha ei vekt opp mot 350 kg og være godt preppa for sluttfôring. Limousin/charolais oksene får i gjennomsnitt 8 kilo korn og 1 kilo tørr halm per dag fra avvenning til utslakting.
Albedoeffekt
I begynnelsen av april ligger beiteområdene fortsatt snødekt og reflekterer sollyset. Overflatens refleksjonevne på snødekt areal kan ha en betydning i forhold til klima. Derfor kan faktisk beiteområdene på Brøttum med årsikkert snødekke fem måneder i året bidra positivt i klimaregnskapet. Nå vil nok mange hevde at skog i god vekst ville vært en bedre bidragsyter i et klimaregnskap. Men for karene rundt lunsjbordet på Brøttum er argumentasjonen med albedoeffekt absolutt kjærkommen. Det betyr at de «kan stå rettere» i møtet med kritikken mot hogging. I tillegg bidrar de positivt til et mindre konfliktnivå i de store beiteområdene i almenninga der konflikten mellom turister og ku/kalv er en tikkende bombe. Sjusjøområdet tilrettelegges ikke akkurat for store ammekuflokker.