Gårdsoverdragelse og psykisk helse
Det er mange tanker, og mange problemstillinger en står ovenfor i et generasjonsskifte. Mange kan føle at flere generasjoners slit ligger på ens skuldre.
Prosjektkoordinator i Mental Helse Ungdom
ivar@mhu.no
Valget om å ta over gård kan preges av angst og usikkerhet, både for foreldre og barna deres. Mange foreldre kvier seg for å ta opp temaet med gårdsoverdragelse vel vitende om at barna ikke ønsker å bli bønder. Samtidig kan ungdom som ikke ønsker å bo på gård ofte føle skyld og skam for å måtte velge bort bondeyrket, i engstelse for å skuffe foreldrene.
Ingen selvfølge lenger
Det er foreldrene sitter i førersetet og har ansvaret for å ta opp spørsmålet om generasjonsskifte og desto tidligere desto bedre.
Foto:iStockphoto
Før var det ofte en selvfølge at barna skulle overta gården. I dag er det derimot mange som velger bort landbruket til fordel for andre yrker. Flere og flere unge flytter vekk fra bygda, tar lang utdanning, kommer ut i jobb, og får seg kjæreste lenge før overdragelse i det hele tatt blir et tema. Da kan terskelen være høy for å flytte tilbake til hjembygda for å ta over familiegården. Stresset knyttet til et generasjonsskifte kan ha negativ innvirkningen på den psykiske helsen til mange bønder og deres barn. Flere unge tar valget lenge før overdragelse blir et samtaletema, men sliter likevel med stress og bekymring for hvordan valget blir mottatt.
Ta opp temaet tidlig
Foreldrene sitter i førersetet og har ansvaret for å ta opp temaet. Desto tidligere det blir tatt opp desto bedre. Både foreldre og barna deres kan slite seg ut av bekymring som følge av at overdragelse aldri blir et tema. For at det skal bli en god prosess, må foreldrene tydeliggjøre deres ønsker og forventninger, og samtidig se situasjonen fra barnas ståsted. Gode familierelasjoner er viktig for vår psykiske helse. En god eierskifteprosess preges ikke av ryddige løsninger når det gjelder skatter og avgifter, men av at man fortsatt har en trivelig julemiddag etter eierskifteprosessen.
Pliktfølelsen har liten betydning
I forbindelse med prosjektet Unge bønders psykiske helse har Mental Helse Ungdom og Ruralis sett på hva som gjør at unge velger å bli bonde. Interesse for landbruk, et ønske om et liv på bygda, og et ønske om å være selvstendige er hovedgrunnene til at unge velger å bli bonde i dag. Pliktfølelse, forventninger om høy inntekt, og andre jobbmuligheter er av liten betydning for valget deres om å bli bonde. Færre velger å ta over gård, men samtidig er det de best egnete som velger å bli bønder.
Unge bønder helse
Unge bønders psykiske helse er et prosjekt av Mental Helse Ungdom i samarbeid med Norges Bygdeungdomslag, Norsk Landbruksrådgiving, Nortura, Tine, Norsk Landbrukssamvirke, Norsk Bonde – og Småbrukarlag, Norges Bondelag og Ruralis.