Beitebruken må stimuleres ytterligere

Alle er enige om at kyr på beite er positivt for både dyr, bonde og forbruker. Dagros i flotte kulturlandskaper er det bildet vi ønsker å ­profilere næringa med. Men uten mer stimulerende tiltak risikerer vi færre melkekyr på beite i framtida.

Når kua henter graset selv spares det kostnader til slått, vending, raking, pressing, konserveringsmiddel, nett, plast, transport og utfôring. Tall fra Mjølkonomi forteller at beiteenergien koster ca. 30 prosent av energien i innhøstet grovfôr (se mer om beiteøkonomi på side 30).

Mye tyder på at beitebruken vil få økt betydning framover

Til tross for økonomiske fordeler er det noen faktorer som forklarer at ikke alle kyr slippes ut på beite. Beite krever økt areal og det er utfordrende å oppnå stabil fôring. Fettprosenten kan også gå ned i beiteperioden, og det kreves arbeid med gjerding/flytting av gjerder.

Større besetninger, høyere ytelse og mer robot­melking er utviklingstrekk i norsk melkeproduksjon som lett vil trekke ned beitebruken hvis det ikke ­settes inn kompenserende tiltak. Selv om mange opplever at kombinasjonen melkerobot og beite går lettere enn de hadde trodd, krever store ­besetninger store beitearealer nært fjøset. Der dette ikke finnes blir alternativet luftegård som langt i fra gir de samme bildemotivene til å sette på melkekartongen.

Det krever god kontroll på tilveksten på beite og balansering med tilleggsfôring for å opprettholde ­stabil høy avdrått på beite. Lav fettprosent og høyt ureainnhold i melka er en annen utfordring og på side 38 kan du lese noen tips for å styre unna dette.

Mye tyder på at beitebruken vil få økt betydning framover. Forbrukerne er i økende grad opptatt av hva som er naturlig og at dyra får utfolde naturlige atferd. I tillegg til utnytting av grasressursene våre vil beiter bidra positivt i klimaregnskapet. Beiter binder mer karbon og i tillegg kommer albedoeffekten med økt refleksjon av sollyset og redusert temperatur­effekt. Vi skal heller ikke glemme beitenes bidrag til kulturlandskap og biologisk mangfold.

Samtidig ser vi at ingenting indikerer at økningen i besetningsstørrelse, ytelse og robotmelking vil avta framover. I et slikt perspektiv er det helt nødvendig å øke doseringen på tiltak som kan bidra til økt beitebruk.

Geno foreslår i sitt innspill til jordbruksoppgjøret en fordobling av beitetilskuddet på 370 kroner pr. ku på innmarksbeite og 678 kroner på utmarksbeite. Det vises til at beiting er positivt for klima, bærekraft, ­biologisk mangfold, dyrehelsa og omdømmet.

Meierikonsernet Arla betaler 7,2 øre pr. melkeliter ekstra til svenske melkebønder som har kyrne på beite lenger enn det er offentlig krav om. De mener selv at ordningen har vært positiv både for bøndene og svensk melkeproduksjons omdømme selv om ­beitemelka ikke skilles fra annen melk ut til forbruker.

Kanskje kan en kombinasjon av økte beitetilskudd og stimulanser i melkeprisen være veien å gå for å få flere dyr ut på beite. Uten ekstra stimulanser risikerer vi tap av omdømme og kanskje at myndigheter eller varehandel kan komme med strengere pålegg.