Arla betaler for lengre beitetid

Arla i Sverige har et konsept de kaller sommermelk som betyr at bøndene som blir med på ordningen får 7,2 øre mer for melka i perioden mai til august mot å ha dyra ute på beite 25 prosent lenger enn loven krever. I 2018 valgte tre av fire konvensjonelle melkebønder å bli med. I følge Arla ble ordningen en kommersiell suksess med økte markedsandeler og en styrking av forbrukerens tiltro til dyreomsorgen i melkeproduksjonen. Melka blir ikke separert fra annen melk fordi det ville innebære enorme kostnader. I Sverige er kravet til beitetid geografisk differensiert og det har gjort det vanskeligere for melkebønder i sørlige deler av Sverige å tilfredsstille kravet om 25 prosent lengre beitetid fordi den lovpålagte beitetiden allerede er lang.

Husdjur 3/2019

Hvor mange kviger trenger du?

Oppdrett I en artikkel i Hoard`s Dairyman skrives det at kvigeoppdrettet står for 15 til 20 prosent av kostnadene i amerikansk melkeproduksjon. Kostnaden er avhengig av antallet kviger som oppdrettes og det er igjen avhengig av når kvigene kalver første gangen og utrangeringsprosenten i besetningen. Ved å bruke tabellen det er henvist til (https://www.cargilldairydreams.com/doc/1432134214973/hf-cow-chart.pdf) har vi sett på et eksempel. Hvis en besetning på 30 melkekyr og innkalving ved 24 måneder reduserer utrangeringsprosenten fra 40 til 30 kan antallet kviger det er behov for reduseres fra 26,4 til 20. Kvigetallet kan enten reduseres ved bruk av kjønnsseparert sæd eller ved salg av kviger til liv eller slakt.

Hoard`s Dairyman10. februar 2019

13 millioner for en okse

Angusoksen SAV America 8018 satte verdensrekord da han oppnådde en pris på NOK 13 millioner (1,51 millioner USD) på en auksjon. Oksen var bare seks minutter i ringen før en kjøper fikk tilslag med det rekordhøyde budet. Og som om det ikke var nok vil oppdretteren ha rett til 20 prosent av oksens sædinntekter.

Kvæg 3/2019

Gir mer melk å være snill

En canadisk studie viste bedre utmelking av nykalvede kyr hvis det var en snill person som melket og at det var igjen dobbelt så mye melk i juret hvis den som melket var hardhendt. En britisk studie fant at mild håndtering av dyra ga 13 prosent mer melk sammenlignet med hardhendt håndtering. En annen studie fant at hvis de som melket snakket med vennlig og positiv stemme og hadde fysisk kontakt med dyrene økte melkeproduksjonen med 3,5 prosent (statistisk sikker økning). Moralen er at det lønner seg å være snill!

Husdjur 3/2019

Fond bak forsøk med ­ekstensiv melkeproduksjon

Liv Salling Fondet i Danmark har kjøpt en gård og skal drive superekstensiv melkeproduksjon uten kraftfôr, fjøs og en melking i døgnet. Planen er at kyrne skal være på beite hele året og bare ha ly under noen seil om vinteren. Seilene skal spennes fast mellom trær og påler. Halmballer skal brukes i tillegg som vindavskjerming og det skal strøs med halm under seilene. Etter krav fra kommunen må seilene flyttes hver åttende uke for å unngå punktforurensning. Kyrne skal melkes en gang om dagen og kalvene skal få amme resten av melken. Rent praktisk skal dette ordnes med at kyrne melkes hver formiddag, før de slippes inn til kalvene i seks til sju timer før de igjen skilles på ettermiddagen. Kalvene skal avvennes ved seks måneders alder. Besetningen kommer til å bestå av 30 jersey-kyr som ­leverer ca. 3 000 kg melk hver. Driften er budsjettert med et overskudd på 250 til 300 000 danske kroner til avlønning av gårdsbestyreren.

Kvæg 2/2019

Lavtrangerte valgte å ete alene

En undersøkelse av University og British Columbia i Canada ga lavtrangerte kyr valget mellom å ete lite smakelig fôr på et sted de ikke ble forstyrret av andre kyr og fôr med høy svakelighet ved fôrbrett der alle kyr hadde tilgang. Selv med 60 til 75 centimeter eteplass pr. ku valgte de lavtrangerte å ete fôr med dårligere svakelighet 40 prosent av tiden for å slippe unna dominerende kyr.

Hoard`s Dairyman 10. mars 2019

Slange gjorde kalvemelken sur

Kombinasjonen melkerobot og melketaxi avslørte et svakt punkt en dansk besetning. Slangen som fører melken fra roboten til taxien ble ikke rengjort da det var en annen slange som ble brukt under rengjøring. Bakterier i melkeslangen gjorde melka sur og kalvene fikk diaré. Løsningen er enten å skifte melkeslangen med jevne mellomrom eller montere beslag slik at de to slangene kan byttes om regelmessig.

Bovilogisk februar 2019

SpermVital-sæd tilgjengelig for spesialbestilling

Varesortimentet for spesialbestilling via oksekatalogen på web er utvidet. Det innebærer blant annet at det nå er mulig å bestille SpermVital-sæd av NRF-okser.

I tillegg er det gjort noen endringer i nettbutikken som skal gjøre den mer brukervennlig og opplevelsen av å handle bedre.

EU-prognoser for kjøtt

EU kommisjonen forventer at det globale kjøttforbruket øker med nesten 1 kg pr. person til 35,7 kg fra 2018 til 2030. Prognosen innebærer at den årlig veksten nesten halveres fra 2 prosent (2008 – 2018) til 1,1 prosent. Økonomisk vekst og befolkningsøkning i utviklingsland er viktigste drivere for økt kjøttforbruk. I EU er det ventet en liten nedgang i kjøttforbruket og forskyvning i forbruket mellom kjøttslagene. Etter en nedgang i 2013 har kjøttforbruket i EU økt med 4,4 kg pr. innbygger fra 2014 til 2018. Fram til 2030 forventes det en nedgang i forbruket fra 69,3 kg til 68,7 pr. innbygger. Ønsker i forbrukergrupper om redusert kjøttforbruk og økt forbruk av kjøtterstatninger ligger bak nedgangen. Samtidig sier prognosen at forbruket av storfekjøtt og svin vil fortsette nedgangen, mens forbruket av kylling vil øke. Forbruket av sauekjøtt forventes også å få en liten økning. Hvis vi sammenligner kjøttforbruket i pr. innbygger i EU i 2018 med antatt forbruk i 2030 blir storfekjøtt redusert fra 11,0 til 10,2 kg, svinekjøtt vil gå ned fra 32,5 til 31,7 kg og kylling øke fra 24,1 til 24,8. Sauekjøtt forventes å øke fra 1,7 til 1,9 kg. EU er nedgangen størst for «gamle» EU (EU 15), mens de «nye» medlemslandene vil ha en liten økning fra 1994 til antatt forbruk i 2030.

European Commission: EU Agricultural outlook for markets and income 2018 – 2030, 2018

Bare 9 prosent til den svenske bonden

Bare 9 prosent av omsetningsverdien av all mat om kjøpes i Sverige går til den svenske bonden. Tall fra LRF (svenske bondelaget) forteller at importen tar en stadig større del og importandelen er nå nær 50 prosent. På 20 år har andelen av omsetningsverdien som går til bøndene krympet fra 17 til 9 prosent.

Husdjur 2/2019

Tips for å unngå ­kalving om ­natta

Den irske melkeprodusenten Ben Tyrell kommer i Kvæg med et enkelt råd for å minimere kalvinger om natta. — Vi får i snitt sju til åtte kalver hver dag og for å konsentrere kalvingene til dagtimene fôrer vi de høydrektige kyrne om kvelden. Jeg kjører en tur med fullfôrvogna klokka 20, og da er kyrne sysselsatt og siden godt mette så de ikke tenker på kalving før neste formiddag, sier Ben Tyrell. Han legger til at det kan lyde litt for godt til å være sant, men sier det ha minimert nattkalvinger på gården.

Kvæg 2/2019

Arla vil ha klimanøytral melk i 2050

Innen 2050 skal all melk fra det dansk/svenske meierikonsernet Arla Food være klimanøytralt. I forhold til nåværende nivå skal klimagassutslippene reduseres med 30 prosent fram til 2030. 80–85 prosent av utslippene skjer ute på gårdene, slik at det er der den største reduksjonen må komme. Arla Foods har 10 300 andelseiere i sju land, og må bidra med reduksjoner. Reduksjonene skal dokumenteres gjennom Arlagården Plus. Styreleder i Arla, Jan Toft Nørgaard, mener avl kan redusere metanutslippene med 10 prosent.

www.landbrugsavisen.dk

Skader seg for å nå fôret

Danske undersøkelser har vist at trykket mot nakkebommen kan bli så hardt som 200 kg når kyr strekker seg etter fôr på fôrbrettet. Allerede ved et trykk på 100 kg oppstår det vevsskader.

Husdjur 3/2019

Semintall fra USA og Canada

Mens 80,3 prosent av besetningene i Canada bare bruker semin, er tallet 43,7 i USA. I USA er det 45,5 prosent som bruker egen okse i tillegg til semin, mens 10,7 prosent av besetningene bare bruker semin. 42,5 prosent av USA-besetningene bruker semintekniker, mens teknikerandelen i Canada er på 50,8. Vi ser også at ultralyd er i ferd med å ta over som metode for drektighetskontroll. I Canada blir 52,3 prosent av diagnosene stilt med ultralyd, mens det tilsvarende tallet for USA er 37,6.

Hoard`s Dairyman 10. mars 2019

«Grasmelk» mer populært i USA

Brad Heins skriver i Hoard`s Dairyman at det i USA er økende interesse for melk produsert av kyr som overveiende eter grasbasert fôr. Han skriver at mange anser dette som et enda sunnere produkt enn øko-melk, og at dette åpner markedsmuligheter for meieribransjen. Bakgrunnen er at kyr som eter overveiende grasbasert fôr produserer melk med mer av den sunne omega-3-fettsyren, og mindre av den ugunstige omega-6-fettsyren og i tillegg øker innholdet av CLA (konjugerte linolsyre) som også har positive helseeffekter. Heins refererer til en undersøkelse med sammenligning av melk fra kyr som henholdsvis fikk 100 prosent grasbasert fôr, 20 prosent korn og kraftfôr (øko-fôrrasjon) og 47 prosent korn og kraftfôr (konvensjonell fôrrasjon) viste at grasmelk hadde 147 prosent høyere innhold av omega-3 og 52 prosent lavere innhold av omega-6 enn melk fra kyr på konvensjonell fôrrasjon.

Hoard`s Dairyman, november 2018

Opp i Danmark–ned i Sverige

Tall for melkeproduksjonen i EU-landene i 2018 sammenlignet med 2017 forteller at mens produksjonen økte med 2,5 prosent i Danmark gikk den ned med 2 prosent i Sverige. Fosfatkvotene får skylden for at Nederland fikk en reduksjon på 2,9 prosent. Største økningen i 2018 hadde Bulgaria og Romania med henholdsvis 9,5 og 7,9 prosent. Irland og Belgia hadde også relativt stor økning med henholdsvis 4,4 og 4,1 prosent. I desember 2018 lå melkeinnveiingen i Irland 25 prosent over desember 2017.

Husdjur 3/2019

Mange fordeler med permanente grasarealer

En studie ved Sveriges Lantbruksuniversitet sammen med universitetet i Lund og Stockholm lister opp 10 hovedfordeler med grasarealer:

• 1) Reduserer flomrisiko

• 2) Reduserer erosjon

• 3) Binder karbon som er gunstig for klimaet

• 4) Fôr for drøvtyggere (på arealer som ellers ikke kunne blitt brukt til matproduksjon)

• 5) Pollinering (gode områder for bier og humler)

• 6) Gode områder for insekter som holder skadegjørere i sjakk

• 7) Viktig for tilgang på medisinplanter i sørlige Afrika

• 8) Turisme, rekreasjon og jakt

• 9) Kulturhistoriske verdier

• 10) Biodiversitet

www.feedstuffs.com