I gamle Vestfold ser du flere og flere rette spor på grasjordene. Det er ingen sikksakkjøring eller kryssing på tvers. Bøndene vil ha en bedre jord, og gi plantene bedre vekstvilkår.
– I vårt område, hvor vi primært skal dyrke korn og grønnsaker, gjelder det å produsere mest mulig gras på minst mulig areal. Det er ordene til Jon Herman Wold-Hansen, som er en av flere som har fått noen års erfaring med faste kjørespor. Det gjelder å være konsekvent. Snarveier er ikke lov, bokstavelig talt. Er lessevogna full halvveis i draget, må pickupen løftes og draget kjøres ut. Det er ikke lov å ta korteste vei rett over mot utkjørsel, understreker Wold-Hansen. Med økt krav til effektivitet er det stadig økende størrelse og vekt på landbruksmaskinene, noe som skaper bekymring for landbruksjorda vår. Og i neste omgang går det ut over planteveksten. Enkelt sagt: Planter som er overkjørt og som vokser i jord som er for hardt pakket, gir mindre avling enn planter du ikke har kjørt på og som står i jord som ikke er for hardt pakket.
Les hele artikkelen fra Buskap nr. 7 her
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
