Enkelt grunnprinsipp

Uansett kjøresystem: Husk at det er den første overkjøringen som gir størst skade på jorda, og jo våtere forhold desto større blir påvirkningen på jord og planter. Kjører du to ganger i samme spor, pakkes jorda i sporet ytterligere, men skaden blir ikke så stor som om du hadde kjørt på en ny plass på jordet.

Alltid i samme spor

Faste kjørespor vil si at alle operasjoner på jordet foregår på faste arbeidsbredder, i samme spor. For at dette skal være mulig må maskiner og hjulavstand være tilpasset hverandre og de samme faste sporene. På den måten blir det ingen kjørebelastning utenom disse sporene. Du trenger dessuten å vite hvor sporene er, fra år til år. Til det er posisjonssystemer nyttig.

Mange overkjøringer

I grasproduksjonen kjører vi over jorda vår mange ganger i løpet av en sesong. Vi skal utpå med husdyrgjødsel, mineralgjødsel, slåmaskin og rive. Vi skal presse, snitte eller plukke opp graset, og avlinga skal transporteres av teigen. Dette gjentas vanligvis en til to ganger. Vi kan fort komme opp i 15 forskjellige operasjoner i løpet av sesongen. Har du ingen plan for kjøringen, kan du fort ha kjørt over 80 til 90 prosent av jordet.

Et system med arbeidsbredde fra seks til ni meter fører til at om lag 25 til 30 prosent av jordet blir kjørt på. Med et 12-meters system kan trafikkert areal reduseres til ca. 17 prosent.

Sporavstanden bestemmes ut fra maskinen med smaleste arbeidsbredden. I Norge kan vi anta at en sporavstand fra tre til ni meter vil være mest aktuelt i grasproduksjon.

Rødkløver liker ikke tråkk

Mange bønder erfarer at kløverandelen avtar med engårene. En av årsakene til at kløver går ut er kjøre- og pakkeskader. Faste kjørespor kan bevare innholdet av kløver som er en viktig komponent i en næringsrik eng. Det er gjort flere forsøk i Norge på hvordan kløver blir påvirket av pakking. Hansen (1996) fant en reduksjon i kløverinnhold på åtte prosent etter tre år på jord som var pakket sammenlignet med jord som ikke var pakket. I dette forsøket var det en reduksjon av rødkløver etter pakking, og en økning av kvitkløver og alsikekløver. Lunnan med flere (2017) fant derimot ingen sikker effekt på det totale kløverinnholdet i forsøk med pakking, men også her endret sammensetningen av kløver seg etter pakking: Det ble mer hvitkløver og mindre rødkløver. I flere gårdsreportasjer fra inn- og utland har gårdbrukere som bruker faste kjørespor uttalt at de synes de klarer å bevare en høy kløverandel lengre ved faste kjørespor enn ved tidligere kjøremønster.

Rød- og hvitkløver har ulik voksemåte og egenskaper. Rødkløver sprer seg ikke vegetativt og må bruke samme rota hele livet. Gjenveksten hos rødkløver skjer derfor i hovedsak ifra nydanna skudd i kronen (overgangen mellom skudd og pålerot) og spredning i enga skjer med frø. Kjøring med traktor og redskap, særlig under ugunstige forhold, kan gi knuseskader på rødkløveren og sår på krona som igjen kan bli infisert av sopp/bakterier. Kløverplanta kan dø. Hvitkløveren har derimot krypende stengler og lager nye røtter fra leddknutene. Dette er med på å gjøre hvitkløver mer motstandsdyktig mot kjøring. Hvis en del av planta blir ødelagt vil det ofte ikke ødelegge for videre formering.

Bedre avling og mindre klimabelastning

For mye jordpakking har mange negative konsekvenser som avlingstap, jorderosjon, tap av næringsstoffer, og den reduserer jordas evne til å ta unna vann og næring. Resultater fra forsøk viser at faste kjørespor har et potensial til å øke avlingene, men mange av forsøkene er gjennomført i andre kulturer enn gras. Flere av forsøkene er ikke direkte sammenlignbare for hva vi kan forvente i Norge da klima, arrondering, værforhold, jordsmonn og delvis også driftsopplegg er ulikt. Det har imidlertid vært flere forsøk med jordpakking i Norge som viser en sikker økning i grasavling der det ikke har blitt kjørt. De få internasjonale forsøkene som finnes med faste kjørespor i gras kan rapportere om avlingsøkning opp mot 35 prosent. Både i Australia og New Zealand er faste kjørespor svært utbredt, og det er funnet store avlingsøkninger i forskjellige kulturer i forsøk. I Australia har forskere målt utslipp av lystgass og metan fra jord med korn over tre år fra arealer med tilfeldig kjøring og faste kjørespor. Utslippene fra arealer med tilfeldig kjøring var mer enn dobbelt så store som fra arealer med faste kjørespor. Det var mindre utslipp av lystgass og høyere opptak av metan der det var kjørt med faste kjørespor. I Norge er det kaldere og fuktigere, så resultatene er ikke direkte overførbare. Imidlertid har vi norske studier som viser at jordpakking kan øke utslippet av lystgass.

Pakking og rotvekst

Det er flere forsøk som viser at jordpakking reduserer rotveksten. Colombi og Walter (2017) har undersøkt rotvekst hos forskjellige hvetesorter på jord med forskjellig tetthet, og har tatt røntgenbilder av røttene underveis. Bildene er veldig illustrative for hvordan ­røttene utvikler seg ved forskjellig jordtetthet. I den røde kolonnen er hvetesortene som har vokst ved høyest jordtetthet, det vil si har blitt utsatt for mest jordpakking. Redusert rotvekst svekker næringsopptak og kan gi dårligere plantevekst.

Forsøk over seks år i Sverige

I Sverige har det pågått et seks år langt forsøk i korn og oljevekster, som jo normalt sett har vesentlig mindre kjøring mens plantene er i vekst enn hva vi har på grovfôrarealer. I dette forsøket var det ingen sikker avlingsøkning med faste kjørespor, men det var raskere vanninfiltrasjon og løsere jord der faste kjørespor var benyttet.

Mye tyder på at faste kjørespor kan være et gunstig tiltak for å redusere landbrukets klimautslipp. Spesielt med tanke på klimaendringene vi står ovenfor som vil gi våtere forhold. Nibio skriver at større presisjon i arbeidet med kjøring av maskiner ved såing, høsting og andre driftsaktiviteter vil bli viktigere når fo­r­holdene blir våtere.

Posisjonsstyring er avgjørende

For å kunne bruke de faste ­sporene i år etter år, trenger du posisjonssignaler. De vanlige signalene, for eksempel GPS, trenger korreksjon for å bli ­nøyaktige nok til å brukes i landbruket. Den gratis korreksjonen (Egnos, fra satellitter) er imidlertid ikke presis nok, den heller. En grunn er at dette korreksjons­signalet ikke er repeterbart over tid. Det mest aktuelle signalet krever abonnement og opp­låsingskoder, og betegnes RTK. Kartverket tilbyr slike signaler over hele Norge, med kun et par centimeter som største avvik, og full repeterbarhet.

For å lette kjøringa er det også en stor fordel om maskinene er utstyrt med autostyring. Men det er ikke nødvendig å ha dette for alle arbeidsoperasjonene. I høstelaget der Wold-Hansen er med, går gjødselspredning, slått og samlerive med traktor med autostyring og RKT-signaler. Den som kjører sprederive og lessevogn ser sporene fra forrige traktor, så her får traktorføreren øve seg i å bruke rattet.

Bevisste kjørespor

På mange norske teiger er ikke faste kjørespor 100 prosent ­gjennomførbart. Jogeir Agjeld, ansvarlig for maskinteknikk og presisjonslandbruk i NLR, har i derfor innført begrepet bevisste kjørespor, hvor så mye som mulig av tankegangen bak faste kjørespor benyttes. Driver du ensidig med grovfôr eller korn, slipper du å tilpasse deg mange ulike mekaniseringslinjer når sporene skal legges. Har du en plan på kjøringa, og prøver så langt som mulig å bruke om igjen sporene der du har kjørt før, er du langt på veg. Mye handler om å være bevisst.

Utfordrende ballesanking

Sanking av rundballer er ekstra krevende. Noen ganger gjøres det av mer tilfeldig arbeidskraft, aksellasta kan være høy, og det blir mye kjøring. Kan det da være fornuftig å lage en eller flere kjøreveier på jordet som du alltid tar utgangspunkt i når rundballene skal sankes, for kun å ta så korte avstikkere ut fra denne “hovedveien” som mulig for å hente ballene? Det er også smart at den som kjører pressa, kombipressa eller pakkeren er bevisst, slik ballene slippes så nær der de skal av teigen som mulig. Poenget er å redusere den samlede kjøringa, og unngå at mer areal enn nødvendig blir kjørt på.