Hvem bruker speneprøver som styringsverktøy?
Hva kjennetegner melkeprodusenter som sender inn prøver til Tine Mastittlaboratoriet i Molde? Vi så nærmere på produsenter som sendte inn prøver i 2017 og 2018.
Veterinær, næringsstipendiat Tine Mastittlaboratoriet
marit.smistad@tine.no
Veterinær, Leder Melke-laboratoriene TRM
liv.solverod@tine.no
Bruk av speneprøver som verktøy for å overvåke jurhelsa er ikke knyttet til verken besetningsstørrelse eller driftssystem. Foto: Rasmus Lang-Ree
Geografisk ser vi at antall melkeprodusenter i fylket gjenspeiler prøveinngangen. Trøndelag er på topp, med 18 prosent av produsentene som sender inn prøve. På sølvplass finner vi gamle Oppland fylke med 15 prosent av produsentene som sender inn prøver, tett fulgt av tidligere Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Rogaland, som har henholdsvis 11, 10 og 9 prosent av melkeprodusentene som sender inn speneprøver.
Like stor nytte i båsfjøs som i løsdrift
Ser vi på antall prøver analysert så kommer om lag 60 prosent av prøvene fra løsdrifter. Dette henger godt sammen med at litt over 60 prosent av melka i Norge produseres i løsdrift. Fordelingen viser at både melkeprodusenter med løsdrift og båsfjøs har god nytte av å vite hvilke bakterier som gir infeksjoner i jurene. Anbefalt strategi for uttak av speneprøver er lik for begge systemer, mens virkemidlene i fjøset kan være litt ulik. Båsfjøsene har fortsatt fordelen av at kyrne er på samme bås hele tida, og kyr med smittsomme bakterier kan melkes til slutt. Løsdrifter må i større grad se på besetningen som en helhet når de avgjør hva som skal innføres av tiltak.
Både store og små
Både små og store besetninger bruker speneprøver som styringsverktøy. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse hos dem som sender inn ligger på 28, som er det samme som gjennomsnittet i Kukontrollen. Antall årskyr blant dem som sender inn varierer fra under 10 til over 100. Melkeprodusenter som sender inn speneprøve tar vanligvis prøve av ca. 20 prosent av kyrne sine i løpet av et år.
Varierer mellom veterinærdistrikt
Bruk av speneprøver varierer mellom veterinærdistrikt. Mange veterinærdistrikt har uttak av speneprøve som standard ved enhver mastittbehandling. Dette er helt i tråd med Tines anbefaling. Det tas prøver før akutt mastitt behandles, selv om kua uansett får behandling der og da. Prøva er da nyttig for å overvåke hvilke bakterier som gir akutte mastitter i besetningen, og for å kunne gi svar på hvorfor noen kyr ikke blir bra av behandling. Ved milde eller subkliniske mastitter ber veterinærene produsenten sende inn speneprøve og avventer vurdering av behov for antibiotikabehandling til svaret foreligger. Ofte blir det da ett veterinærbesøk spart for produsenten, og kua slapp en unødvendig antibiotikabehandling.
Mange sender inn speneprøver
Alt i alt så kan vi se at det er en stor andel av Tines melkeprodusenter som sender inn speneprøver til analyse, og de som sender inn prøver gjenspeiler variasjonen i norsk melkeproduksjon godt. Bruk av speneprøver som verktøy for å overvåke jurhelsa er ikke knyttet til verken besetningsstørrelse eller driftssystem. Det er stor variasjon mellom veterinærdistrikter.