Ei normal kalving

Med ei normal kalving, blir kalv­en opprettet som individ i Kukontrollen. Kalven registreres med riktig kjønn, fødselsdato, tildeles slektskap (morskap og ­farskap) og rase. Dette er grunnleggende opplysninger for Kukontrollen og i avlsarbeidet. I tillegg er en del av disse opplysningene lovpålagte registreringer fra Mattilsynet ­(Husdyrregisteret). I innrapportering utføres det ­viktige kontroller (valideringer) som sikrer at dataene er så ­korrekte som mulig.

Ei unormal kalving

Dersom kalvinga er unormal ­(kasting, kalvingsvansker, dødfødsler, misdannelser) er det viktig at disse opplysningene registreres. Ei mislykket kalving innebærer tap for bonden og er for alle en uønsket hendelse. Det kan være arvelige, miljømessige eller tilfeldige årsaker til at slikt skjer. Vi opplever at mange av våre medlemmer er svært opptatt av kalvingsegenskapene, og det er mange som tar kontakt hvis de har mistanke om at det er arvelig betinget og knyttet til enkeltokser.

Gjennom at det stadig er flere NRF-dyr som er genotypa, blir muligheten for å avsløre genetiske defekter stadig større. Og det er nettopp kombinasjonen av gode registrering på kalvingsopplysninger og genotype på mange dyr som danner grunnlaget for denne muligheten. Det finnes verktøy og kunnskap som kan identifisere ­likheter i DNA-et til de dyrene som har en kalvingsdefekt og som samtidig skiller seg fra dyr som ikke har tilsvarende defekt. For å utnytte muligheten for dette, betinger det at dere som produsenter fortsetter å registrere ­kalvingsegenskaper med minimum samme kvalitet som dere har gjort hittil.

Ulike kilder

Historisk har alle kalvingsegenskapene blitt rapportert inn gjennom samme kanal. Tine og Geno har da sammen besluttet hvilke opplysninger som skal registreres, og opprettet skjermbilde med aktuelle input-felter.

Etter hvert som besetningsstyrings­systemene (BEST) har gjort sitt inntog, har det vært et sterkt ønske om å lage overførings­muligheter til og fra Kukontrollen, som reduserer behovet for ­dobbeltregistreringer i flere systemer. Den første løsningen for dette kom i 2009, og la til rette for at det kunne overføres filer manuelt mellom Kukontrollen og BEST. Dette har siden den tid vært tilgjengelig både for DeLaval, Lely og andre leverandører sine systemer.

I 2018 ble det tatt i bruk en ny teknologi for dette. Prinsippet med denne er at data mer automatisk flyter mellom systemene, uten at brukeren behøver å gjøre en aktiv handling (NCDX-løsningen). Den fungerer foreløpig kun for Lely (T4C), men en DeLaval-løsning er under utvikling. Overføringen kan settes opp til å flyte i begge retninger, enten ved at kalvingsdataene registreres i Kukontrollen og overføres til BEST, eller motsatt vei.

Alle data som kommer inn i Kukontrollen/Storfedatabasen blir registrert med kilde/opprinnelse, og det er derfor mulig å gjøre opptelling av hvor kalvingsopp­lysningene stammer fra. Figur 1 viser en historisk oversikt over andel innrapporterte kalvingsopplysninger fra ulike systemer de siste 15 årene.

Hovedtrenden er at produsenten gradvis har overtatt innrapporteringen av kalvingsopplysningene på bekostning av rådgiverinn­rapportering. Den manuelle overføringsløsningen fra BEST har utgjort 12–13 prosent av registreringene de siste 5–6 årene. ­Bruken av NCDX-løsningen er økende og hittil i år er 8 prosent av kalvingsopplysningene registrert i T4C og overført til Kukontrollen derifra.

Ufullstendige innrapporteringer

Utfordringen oppstår når det er ulikheter og ufullstendige registreringer i noen av kildene. I besetningsstyringssystemene er det ikke felt for registrering av alle ­kalvingsegenskapene, så som kalvingsvansker, kalvestørrelse og hornanlegg. Ved over­føring blir disse egenskapene da stående tomme (registrert som ‘Vet ikke’). Det er mulig å etterregistrere disse opplysningene manuelt. Figur 2 viser hvor stor andel av kalvingene fra de ulike rapportør-typene der opplysningen om kalvingsvansker er manglende (´Vet ikke´).

Figur 2 viser at registreringene er mest komplette når de rapporteres direkte inn i Kukontrollen av bonden eller den manuelle over­føringsløsningen brukes. Da er kun 1,3 prosent av kalvingsopplysningene angitt med ‘Vet ikke’. Med bruk av NCDX-løsningen er 85 prosent av kalvingene uten opplysning om kalvingsvansker. Med en forventning om økende bruk av NCDX-løsningen, er dette urovekkende med tanke på framtidig tilgang på gode kalvings­opplysninger.

Hvordan få komplette kalvingsopplysninger framover?

Det finnes løsninger på utfordringen. Følgende tre alternativer er aktuelle:

1. Bonden registrerer kalving i Kukontrollen, og dataene overføres automatisk til BEST ­gjennom NCDX-løsning. Dette vil sikre at alle kalvingsopplysningene registreres fullstendig, samtidig som dobbeltregistrering unngås. Med dagens mobilapplikasjoner er det enkelt å innrapportere opplysningene til Kukontrollen raskt etter ­kalving. 

2. Bonden registrerer kalving i besetningsstyringssystemet, og overfører dataene til Ku­­kontrollen enten gjennom den manuelle løsningen eller den automatiserte (NCDX). Det betinger at kalvingsegen­skapene dødfødsler, kalvingsvansker, kalve­størrelse, ­misdannelse og hornanlegg, må registreres inn i ettertid i Kukontrollen. Figur 2 viser at slik etterregistrering i liten grad blir gjort.

3. Firmaene som utvikler besetningsstyringssystemer må opprette registreringsfelt for alle kalvingsegenskapene i sine skjermbilder. Dette forutsetter velvilje fra firmaene, og en ­løsning for dette vil uansett ligge fram i tid. 

   Firmaene som utvikler besetningsstyringssystemer må opprette registreringsfelt for alle kalvingsegenskapene i sine skjermbilder. Dette forutsetter velvilje fra firmaene, og en ­løsning for dette vil uansett ligge fram i tid.

Alternativ 1, synes å være den beste løsningen på kort sikt. En stor andel praktiserer det slik i dag. Opptellingen viser at 2/3 av dem som har Lely-robot registrerer kalvingene direkte inn i Ku­­kontrollen.